Hvordan få seg nye nære venner som voksen i et fremmed land?

Søndag. Min kommende svigermor og jeg bestemte oss for å tilbringe dagen blant blomster og trær, promenere gjennom den blomsterrike parken Jardin des Plantes, det nydelige været var ypperlig for utendørsaktiviteter.

Hvilke typer aktiviteter vi kunne finne på for dagen var riktig nok ganske begrenset, med tanke på at hun tross alt brakk håndleddet for noen uker siden. Ingen minigolf, ingen sykkeltur. Et besøk i parken og en tur innom en fin kafé eller en salon de thé falt som et naturlig valg og en bedre plan for denne solfylte søndagsettermiddagen.

Blomsterp

Samtidig som vi damer dro ut på spasertur, dro min kjære og hans far på fotballkamp, stort var behovet for litt etterlengtet kvalitetstid mellom far og sønn. Forståelig. Behovet er like stort for meg å tilbringe tid sammen med min egen mor, eller i det minste en morsfigur, heldigvis har jeg derfor henne, min kommende svigermor. Fint, da også jeg har behov for å prate om alt som samboeren min ikke bryr seg om, les trucs des filles, som han kaller det. Jenteting.

Bambus

Apropos jenteting, er det noe jeg savner fra tiden da jeg bodde i Oslo og året da jeg jobbet i USA, er det de nære søsterlige båndene jeg knyttet, vennskapene som ble formet, alle de fine stundene hvor vi skapte gode minner sammen, flere av dem morsomme og noe klønete, minner vi senere kunne le av over en kaffe, en cocktail eller et hyggelig måltid.

Her i Toulouse har jeg også venninner, men ingen nære bånd, ikke slik som før. Er det fordi jeg nå har nådd en alder hvor jevnaldrende enten befinner seg i babytåken, eller er så opptatt med karrieren at de knapt har tid til å ta en liten pust i bakken, eller er på evig reisefot med selvrealisering i fokus?

Eller er det fordi det er vanskelig som utlending å bli ordentlig kjent på et dypere nivå med andre kvinner her i Frankrike, slik som det jo alltid har vært vanskelig for min polske mor å få seg norske venninner i Stavanger?

Ei av mine beste venninner er faktisk fransk (og bor i Cannes), men vi møttes da vi begge jobbet i USA, hvor vi begge var utlendinger og dermed erfarte flere av de samme utfordringene, langt unna vårt felles kontinent, Europa. De andre venninnene jeg har som bor i Frankrike, kommer opprinnelig fra Kina og Bulgaria (og bor i Paris), i tillegg til to venninner som har vokst opp med to ulike kulturer hjemme, den ene portugisisk, den andre vietnamesisk.

Alle har vi vokst opp med, eller hatt erfaring med, å bli sett på som annerledes, brukt tid og energi på å svare på uendelig mange spørsmål fra menneskene rundt oss, tid og energi brukt på å bryte ned stereotypier, forklare hvorfor vi gjør som vi gjør, hvorfor vi er som vi er. Noe ufrivillig blir vi tildelt rollen ambassadør foran potensiell venn.

Gjerne ønsker jeg å bli kjent med flere som oss, her i Toulouse. Gjerne ønsker jeg også å bli kjent med de som har bodd hele sitt liv her i Frankrike, de som ikke kjenner til annet enn det franske…om de ønsker å åpne hjertet for vennskap med oss som er annerledes. Vi som snakker språket med grammatiske feil, vi som har andre matvaner enn de som er herfra, vi som har vokst opp med tradisjoner som ikke eksisterer her til lands.

Min kommende svigermor forstår godt hvordan det føles å være fremmed i Frankrike. Selv etter trettifem år i landet, vil hun aldri legge skjul på at hun først og fremst er tysk, berliner. Et flertall av hennes venninner i Frankrike har samme bakgrunn som henne selv, utenlandske kvinner som kom til landet for å være sammen med sine franske menn. Venninner har hun mange av, nære venninner, flere av dem tidligere kolleger. Hun bekymrer seg derfor hvorvidt hun vil klare å stifte nye nære vennskap, om de ender opp med å selge huset og flytte nærmere oss.

Heldigvis tilbyr Toulouse, som de fleste storbyer, en rekke sosiale arrangementer som kvelder med språkutveksling, internasjonale kulturkvelder, vinsmaking, kokkekurs, aktiviteter jeg burde ha meldt meg på, hadde jeg ikke vært så vanvittig ubekvem i situasjoner hvor jeg alene møter en rekke mennesker jeg ikke kjenner.

Jasminte

Sammen med Lydia, som snart vil bli min svigermor, drakk jeg jasminte og spiste brownie på uteserveringen til tesalongen som tilhører Naturhistoriske Museum i Toulouse, en bortgjemt oase ved Jardin des Plantes.

Blomster

Vi spaserte deretter rolig gjennom den flotte parken, hvor de fleste planter var i full blomst, friske og fargesterke, allerede nå i februar måned. Vil disse skjønne blomstene leve lengre eller dø innen våren er her, undret jeg, og håpet på førstnevnte, men hva vet vel jeg, lite kan jeg om botanikk.

Sweet Home Cafe

Tiden gikk, vi hygget oss med hver vår latte på kaffebaren Sweet Home Cafe, et av mine stamsteder, sittende helt til stengetid, tidsnok til å få et glimt av solnedgangen der vi trasket fredelig hjemover etter en koselig dag hvor prat om les trucs des filles stod i fokus.

Solnedgang

 

2 thoughts on “Hvordan få seg nye nære venner som voksen i et fremmed land?

  1. Christine Fredrikstad

    Det er faktisk trist hvor vanskelig det er å få nye venner i voksen alder. Både i innland og utland. Alle jeg kjenner omtrent har jeg møtt på jobb eller skole, eller via felles venner.

    Unntaket for meg også, var Disney, hvor man fikk nye venner av en tilfeldig samtale på senteret hvor man fant ut at man bodde i Disney Housing sammen.

    Jeg har noen veldig gode venner her I min del av Norge, og andre veldig gode venner i utlandet, men det er såpass langt unna at alt må planlegges en del så fort det er lengre enn en times tid å kjøre.

    Trist. Trenger flere venner!

    1. Kristine

      Samme her. Livet i “Disneybobla” var så annerledes, så mye enklere, jeg tror nesten jeg tok det litt for gitt der og da. I ettertid har jeg tenkt mye på hvor heldige vi var som hadde et så nært nettverk tiden da vi bodde der. Jeg savner den tiden.

Leave a Reply