Hvordan vi feiret vår siste dag i Berlin

Lørdag, siste dag før hjemreise. En dag hvor vår eneste plan var å ikke ha noen plan frem til middagstid, en dag hvor målet var å stå opp sent og gjøre minst mulig. Men en liten tur innom julemarkedet ved Kaiser Wilhelm-kirken skulle vi likevel unne oss, en liten tur innom det eksklusive magasinet Kaufhaus des Westens, også kjent som KaDeWe, ville vi også ta oss tid til, ikke for å handle dyre merkevarer, men for å ta en nysgjerrig liten titt på en verden som vi foretrekker å observere fra utsiden.

IMG_20191218_132244

Før vi dro på julemarked for å nyte en siste kakao, og før det lille besøket på KaDeWe for å se deres årlige juledekorerte vindusutstillinger, tok vi oss en handletur på et stort supermarked i nabolaget for å kjøpe skinke med biter av champignon eller paprika og salami med parmesanskorpe og paté med gressløk og alle de andre matvarene som vi kun finner i Tyskland.

I handlekurven puttet jeg alt som jeg elsker av varer som ikke finnes i Frankrike, flere bokser Nescafé iskaffepulver, Haribo gullbjørner og halve sortimentet til sjokoladefavoritten Ritter Sport.

Skuffet ble jeg, da vi passerte vindusutstillingene til det ellers så glamorøse KaDeWe, hvor årets tema var disco og 70-tallet, fargerike disco-juletrær med vinylplater til dekorasjon, og figurer med stort afrohår, slengbukser og rulleskøyter. Hvorvidt Berlinerne kommer i julestemning av disco er neimen ikke godt å si, personlig foretrekker jeg nisser og snømenn og nøtteknekkere.

En stor dose julestemning fikk vi derimot alle sammen på det fine julemarkedet ved Kaiser Wilhelm-kirken. En siste kveld blant julestjerner og dekorerte juletrær, en siste kakao med peppermynte og krem, servert i en søt liten snømannkopp.

IMG_20191218_131804

Et enormt brød delt i to, fylt med kjøttragu og løk, vi ba om fire gafler men fikk bare to. Ikke spis for mye, minnet jeg min kjære, vi skulle jo tross alt spise på restaurant senere på kvelden, vår siste kveld, et siste tysk måltid, et gjensyn med Wirtshaus Hasenheide, hvor han og jeg nøt feriens aller første måltid den fredagskvelden da vi ankom Berlin.

Ikke spis for mye, sa jeg, likevel klarte jeg ikke å motstå fristelsen til å kjøpe med meg en såkalt schneeballen, kjekskule dekket med sjokolade og karamell, en deilig liten søtsak som dessverre var vanskelig å spise uten å måtte gape som en hvithai for å kunne få i seg noe av den harde kjeksen.

Schneeballen

Jo mørkere kveldshimmel, jo større ble folkemengden som strømmet til byens mange julemarkeder for å kose seg med mat og drikke blant julebelyste boder og flotte dekorasjoner.

Jul

Med t-banestasjonen bare et lite steinkast unna markedet, tok det ikke lang tid for oss å bytte omgivelser, fra julefest og travle handlegater til fredelig boligstrøk sør for det trendy nabolaget Kreuzberg.

Wirtshaus Hasenheide, spisestedet hvor han og jeg tilbrakte vår første kveld i Berlin, en restaurant vi lovet å vende tilbake til, allerede nå var vi her, bare en liten uke senere. Villsvingulasj med kantareller og pannestekt semmelknödel, deilige tyske smaker som jeg vet jeg vil komme til å savne i dét jeg pakker kofferten og reiser tilbake til Frankrike.

Villdvinhu

Blank i øynene, satt min kommende svigermor med husets hjemmelagde kjøttrulade foran seg på bordet. Den smaker nøyaktig som mamma sin, sa hun, en genuin sårbarhet skar gjennom den ellers så tydelige stemmen. Et sårt savn etter det kjente og kjære, en mamma som fortsatt lever i hennes hjerte, en sårbar gjenforening med smakene som tok henne direkte tilbake kjøkkenet i barndomshjemmet, tilbake til mammaen sin.

Wirtshaus Hasenheide. Hun ba meg notere adressen, den har jeg allerede notert, sa jeg. Etter restaurantmåltid og mimring, spaserte vi gjennom nabolaget før vi tok t-banen tilbake til hybelleilighetene for å pakke kofferter og sove.

En fredelig spasertur, forbi fine hvite blokker og lokale restauranter med store terrasser som stod tomme nå på disse kalde vinterdagene. På vår venstre side av veien, så vi en stor park hvor vi kunne tenke oss å dra på piknik når sommersesongen melder sin ankomst.

Berlin har jeg tidligere hatt et anstrengt forhold til, men ikke nå lenger. Nå elsker jeg Berlin.

Julep

Leave a Reply