Madame Bovary, drømmer og sitronterte i Toulouse

Torsdag. Jeg stiger av metroen ved stasjonen Esquirol som på occitansk, regionens eget språk, betyr ekorn (écureuil på fransk). Hver eneste gate i sentrum av Toulouse er skiltet med gatenavn skrevet på både fransk og occitansk, en viktig del av byens historie og identitet.

En torsdagsettermiddag tilbrakt på et av mine favorittsteder i sentrum, jeg drikker te av fioler, mandler og karamell og nyter et stykke sitron-og marengsterte med speculoosbunn på tesalongen Madame Bovary, inspirert av den franske litteraturklassikeren ved samme navn.

Madame Bovary Frankrike

En roman skrevet av Gustave Flaubert, om en ulykkelig kvinnes stadige lengsel etter noe bedre og større, en kvinne gift med en mann hun aldri ville klare å elske. Forelsket var hun, i en mann hun aldri ville få, mest av alt var hun nok forelsket i ideen om å få oppleve ekte kjærlighet og romantikk som i fortellingene fra hennes store boksamling.

Madame Bovary er et stykke litteratur som i sin tid ble sett på med kritiske øyne, historien om en kontroversiell protagonist, vakre Emma Bovary, naiv og drømmende, lidenskapelig opptatt av litteratur, musikk og teater, historien om en sjarmerende ung kvinne som stadig drømte om noe større og bedre enn hva hennes liv kunne tilby, store drømmer om flotte ball og brennende kjærlighet, historien om en litteraturelskers illusjoner om at gresset stadig vil være grønnere på den andre siden.

Tesalong

Venninneparet som eier tesalongen Madame Bovary har gjort sitt ypperste for å gjenskape romanens univers. Antikke møbler, rosemalte serviser, bokhyller fulle av gamle bøker, lokalet fylles med klassisk musikk som spilles over anlegget, en atmosfære som gir gjestene følelsen av å reise tilbake i tid, tilbake til midten av 1800-tallet, hjem til Emma Bovary.

Ei jente med en enormt stor tursekk på ryggen, en slik jeg ville brukt om jeg en dag dro på interrail gjennom kontinentet (noe jeg håper jeg én dag vil få muligheten til å gjøre), spør meg på engelsk om hun kan sette seg ved bordet mitt. Selvsagt kan du det, svarer jeg, glad for å ikke lenger være alene. Forvirret titter hun på den franske menyen, jeg tilbyr å hjelpe henne med oversettelse til engelsk, hun takker nei, og bestiller en kopp Earl Grey.

Roman skjønnlitteratur

Jeg graver meg ned i romanen jeg for øyeblikket leser, “Little Fires Everywhere” av Celeste Ng. Moderne amerikansk skjønnlitteratur er noe jeg sjelden leser, sannsynligvis fordi jeg enda ikke har funnet historier som virkelig fenger meg, kanskje også fordi jeg i fortiden har sløst bort for mye tid på å lese Nicholas Sparks. Celeste Ng’s historie om den perfekte forstadsfasade og familiers mørke hemmeligheter er (som forventet) en roman full av klisjeer og stereotypi, men fin er den likevel.

Jeg spiser meg fornøyd på deilig tarte au citron meringuée, smaken av syrlig sitronkrem og kontrasten mellom knasende kjeksbunn og luftig marengs blandes i fin harmoni i munnen. Teen har en vidunderlig duft og smaker lett parfymert av fioler, blandet med søt karamell og mandler, jeg nyter hver eneste slurk.

Armbånd

Etter en stund pakker jeg bort “Little Fires Everywhere” og drikker opp siste slurk av teen. Nysgjerrig, tar jeg meg en liten tur innom den lille aksessoirbutikken Mademoiselle Nuage som ligger vegg i vegg med tesalongen. En ny ring, nye øredobber, jeg skulle gjerne ha kjøpt meg et nytt armbånd og smykke også, men med julaften bare to måneder unna er det nok like greit å heller ønske seg slike ting til jul.

Jeg trasker nedover til Quai de la Daurade. Den varme høstsola skinner lavt over Garonne-elven, lyset skaper silhuetter av kajakkpadlerne som beveger seg over vannet. Jeg nyter dette lille øyeblikket, den søte og syrlige smaken av sitronterte sitter fortsatt på tungen.

Pont Neuf høst

Smil

Leave a Reply