UBY, vennskap og middag i Mont-de-Marsan

Helgen i Gascogne-provinsen fortsetter, og ja, en tur innom områdets mest kjente vinprodusent Domaine UBY er et must når vi først har kommet oss hit.

Til lyden av fransk popmusikk som spilles på en av de lokale radiokanalene, kjører vi vestover. Etter å ha tilbrakt noen nydelige ettermiddagstimer i den befestede middelalderlandsbyen Larressingle og sjarmerende lille Fourcès, kjører vi videre til Résidence Saskia hvor nok et gavekort spanderer overnatting på min kjære og meg, julegaver som endelig blir tatt i bruk.

Portrett

Langt mindre sofistikert enn La Ferme de Flaran, hotellet hvor vi overnattet kvelden før, Résidence Saskia er et to-stjerners ferieleilighetskompleks i den lille byen Cazaubon, like ved Landes-skogen. Et stort pluss med dette leilighetskomplekset er beliggenheten, i naturskjønn ro, midt i et spennende vindistrikt hvor alt vi vil se, der vi kjører langs veien for å komme oss fra den ene idylliske landsbyen til den neste, er kilometervis med solsikkeenger og vingårder med sine store arealer med drueranker.

Hos Résidence Saskia må man selv stille med eget sengetøy og egne håndklær, med mindre man ønsker å betale store summer for å få dette inkludert. Så lenge jeg får dyppet kroppen i det store svømmebassenget som hører til komplekset, gjør det meg ingenting å måtte re opp egen seng og ta med håndklær hjemmefra.

En hyggelig resepsjonist følger oss til leiligheten hvor vi i natt skal sove, vi plasserer koffertene ved inngangspartiet, vasker hender og drikker vann, før vi vender tilbake til bilen for å kjøre til Domaine UBY, vingården hvor områdets mest ettertraktede vin blir produsert, hvor vi skal handle inn vin både til oss selv, for Julien sine foreldre, og for en kollega.

Etter å ha smakt oss gjennom sortimentet (med spyttebøtten ved vår side), ender vi opp med å kjøpe med oss to forskjellige typer hvitvin, en av dem økologisk, og en fruktig rosévin. Domaine UBY produserer også rødvin, men denne falt ikke helt i smak hos hverken Julien eller meg (spesielt meg). Min personlige rødvinspreferanse forblir de fine syrah-vinene fra Languedoc-området.

Drueranker

Tilbake hos Résidence Saskia, vi vrenger av oss klærne og trer på oss badetøy, badehåndkle over skuldrene og flip flops på føttene, bassenget venter og vi er utålmodige etter å kjenne på vannet, hoppe uti. Omtrent alene i starten, vi får tid til å svømme et par runder og nyte fred, før to store familier plutselig svermer rundt bassenget som veps rundt et klissete syltetøyglass. Lenge blir vi derfor ikke værende blant alle disse menneskene, før vi flytter oss tilbake til leiligheten for å dusje, skifte klær og dra videre til byen Mont-de-Marsan hvor vi i kveld skal spise middag på restaurant.

Bassengselfie

Vi kjører de 44 kilometerne vestover som fører oss til Mont-de-Marsan, en by som er mest kjent for sin historiske borg, Donjon Lacataye, et historisk monument bygget på 1400-tallet.

IMG_20190829_201923

En liten spasertur gjennom sentrum, videre til den romanske borgen, vi promenerer langs elven og prater om en barndomsvenn av min kjære som visstnok flyttet hit til Mont-de-Marsan for to år siden. Jeg spør ham, hvorfor har du ikke sendt en liten tekstmelding til kameraten din, hvorfor har du ikke foreslått å møtes over en drink eller et måltid?

Julien forteller meg om denne barndomsvennen, på ungdomsskolen var de uatskillelige, sammen hang de som erteris. Men årene gikk og guttene fulgte hver sin sti, totalt forskjellige studieretninger, ulike vennekretser, to faktorer som igjen påvirket deres interessefelt og selvutvikling.

Vi prater om livet og relasjoner, om vennskap som gror sterkere og vennskap som falmer, selv har jeg mistet kontakten med absolutt alle som jeg vokste opp sammen med, vi har vokst i ulike retninger og flyttet til ulike steder, alle lever vi nå som fremmede for hverandre. Ville vi fortsatt hilset om vi tilfeldigvis krysset hverandre på gaten?

Videre fra elvekanten og opp til byens gater, Julien og jeg er på leting etter et koselig spisested, vi studerer menyene som står plassert utenfor lokalene, etter hvert oppdager vi en liten restaurant hvor vi fint kunne tenke oss å tilbringe resten av kvelden, et bord for to på den store uteserveringen til La Parenthèse.

Piquillos

Måltidet starter med piquillos med ricotta til forrett, forfriskende godt i sommervarmen. Hovedretten, derimot, kunne vært bedre. Usaltet og ukrydret biff servert med en kjedelig sidesalat, stekte poteter med havsalt og en saus som er rettens store lyspunkt, fyldig og god i smaken.

Biffmiddag

Desserten, en kokostiramisu med spéculoos-kjeks, er først og fremst en fantastisk idé, og smaken er like god som man skulle håpe, men konsistensen har kokken dessverre bommet på. Tiramisuen flyter som en saus, men jeg elsker likevel smaken av kokos og spéculoos (pepperkaker).

Kokostiramisu

Min kjære spanderer kveldens måltid, jeg skal spandere morgendagens. Søndagen skal vi tilbringe i nok en fin landsby, før vi vender tilbake til hverdagens rutiner.

Skuldre

Miniskjørt

Advertisements

Leave a Reply