Vi mater ugler og gribb, og går på skogstur med hauk

Lørdag. Allerede klokka sju er jeg fullt påkledd og godt i gang med morgenstell. Vanvittig hardt var det å stå opp halv sju, men med tanke på denne fantastiske aktiviteten som venter oss for dagen, er det definitivt verdt det.

Min kjære og jeg skal tilbringe sju timer med temming av rovfugl, en halvtimes kjøretur fra Toulouse, hos organisasjonen Alule. Vi skal lære å dressere gribb, hauk og ugler, i tillegg til å bli bedre kjent med flere fuglearter og nyte en fin piknik ute i grønne omgivelser sammen med de andre kursdeltakerne. En omtenksom julegave fra Julien til oss begge, han som vet hvor glad jeg er i ugler, han som dessuten fridde til meg på et rehabiliteringssenter for ugler (i Sør-Afrika).

Kurset starter klokka ni. Vi er en gruppe på seks personer, fem kvinner og Julien som eneste mann på laget. Fugletemmeren, Valérie, gir oss en guidet tur rundt på området, vi blir kjent med hennes ulike fugler, flere av dem skal vi møte på nært hold, resten får vi beundre på avstand. To av de fire uglene er nemlig pensjonert, og den amerikanske hvithodehavørnen er rett og slett for krevende for amatører å håndtere.

Noen av fuglene brukes, eller har blitt brukt, på oppdrag for fransk film og reklame, deriblant ugla Kassaï, som ser ut til å kose seg med all oppmerksomheten han får fra menneskene rundt ham. Vi får tildelt hver vår lærhanske og en taske fylt med biter av rå kylling, de små godbitene som vi skal gi fuglene i belønning hver gang de kommer til oss.

Kassaï, en tre år gammel plettet hornugle, har lang erfaring som filmstjerne og showfugl, og er derfor en av de enkleste fuglene å håndtere for oss nybegynnere.

IMG_20190721_135517_532

Neste ugle som møter oss heter Altaï, en ørken hornugle (tror jeg), større enn den forrige, og veier hele to kilo. Grunnet fjærskifte (som er vanlig for ugler på sommerhalvåret), blir møtet med denne ugla ganske kortvarig, med korte flyvninger og rikelig med mat som belønning. Under fjærskifte, er fuglene spesielt sårbare og har ikke kapasitet til å fly samme distanser som de vanligvis ville gjort.

Ugle

Etter å ha tilbrakt en nydelig formiddag sammen med uglene, er det nå tid for lunsj. Vi dekker på det store piknikbordet som står plassert i skyggen av et tre, grønn rutete duk, hjemmelaget taboulé, kylling fra markedet og hvert vårt lille glass med rosévin. Vi prater om sommer, om ferieplaner, om hvorfor vi ønsker å lære mer om rovfugler, om hva vi driver med til daglig. Som om vi hadde kjent hverandre over lengre tid, vi skravler og ler og nyter dette trivelige måltidet sammen med disse menneskene som vi ble kjent med først for tre timer siden.

Etter å ha spist melon og brioche til dessert, er tiden inne for å møte gribbene. Vi blir kjent med Django, en hettegribb som gjennom hele formiddagen har ventet utålmodig på å komme seg ut og flakse rundt, han gleder seg til å få jafse i seg kyllingkjøtt fra hanskene våre. Helt i starten av kurset, før vi ble kjent med hettegribben Django, var flere av kursdeltakerne skeptiske til å være nær en gribb grunnet deres dårlige rykte, fuglene som er kjent for å kretse over døde kropper før de sammen stuper ned mot kadaveret for å fråtse. Se, så ekkel den er, utbrøt til og med den ene av deltakerne da hun så ham. Fugletemmer Valérie, forsikret henne om at hun i løpet av ettermiddagen ville endre mening, at også hun ville bli sjarmert av snille Django og hans sosiale karakter.

Hettegribb

Sjarmert blir vi til slutt alle sammen, av denne blåøyde karen, der han stikker frem hodet fra sin lille matluke, før vi tar ham med ut på luftetur.

IMG_20190721_135018_714

Neste gribb, er også den største rovfuglen som vi får lov til å mate i løpet av dagen. Med sine fire kilo og to meter lange vingespenn, er hvitryggribben Gastounette en stor utfordring for oss som aldri før har håndtert svære fugler. Flott er hun, men med henne må man være rask og effektiv med belønningen for hånd. Hennes enorme vinger flakser meg rett i fjeset, gang på gang, og kjøttbiten slukes på to sekunder.

Hribb

Siste del av programmet, er å gå tur i skogen sammen med tre musvåker, en art som tilhører haukefamilien. Høyt over oss, flyr de. De observer oss og følger etter, grasiøst lander de, en etter en, på våre armer hvor de vet de vil få servert en liten kjøttbit i belønning for å være sammen med oss på tur.

Etter å ha vært med på denne nydelige aktiviteten, sitter jeg igjen med to myggstikk, to solbrente skuldre og en ubeskrivelig lykkerus fra alt det fine jeg har lært, sett og opplevd i løpet av dagen. Jeg har fått et nytt syn på gribber, jeg har lært mer om ugler, og ingen skogstur vil noensinne toppe dagens tur med musvåk som turfølge.

Musvp

Advertisements

Leave a Reply