Husker du vår første kjæresteferie? (Punta Cana, Den Dominikanske Republikk)

Ah, gamle feriebilder, gode ferieminner.

Det er så fint å mimre tilbake til begynnelsen, de første månedene, de første opplevelsene våre sammen. Vi hadde bare vært sammen i tre måneder, han og jeg, men kjent hverandre dobbelt så lenge, nyforelska og eventyrlystne var vi, det er vi jo forsåvidt fortsatt. Sommeren 2015 dro vi på vår første kjæresteferie sammen, vår første utenlandstur siden langhelgen i Praha, der hvor vi møttes for aller første gang. Den gang stod vi innpakket i kåpe og frakk, med hansker og lue og kysset hverandre kjærlig mens vi vandret langs Karlsbroen og gjennom gamlebyen i Tsjekkias hovedstad. Nå, tre måneder senere, skulle vi krysse Atlanterhavet og reise videre til Karibien, til stekende sol, hvite sandstrender og forfriskende paraplydrinker (med eller uten paraply). Ti netter på fem-stjerners hotell med svære svømmebasseng, hvorav et av dem inkluderer en cocktailbar med barkrakker innebygd i bassenget.

Med lavprisbilletter printet ut, en uimotståelig deal som vi bare tre uker i forveien hadde snublet over på nettstedet LastMinute, pakket vi kofferten og dro av sted til Punta Cana, Den Dominikanske Republikk.

Flyturen tok rundt ti timer, om jeg husker riktig. Vi landet først på Bahamas for å slippe av passasjerer og slippe på nye reisende, andre mennesker som også skulle reise videre til samme reisemål som oss, til den karibiske øya som deles av Haiti og Den Dominikanske Republikk. Jeg kunne gjerne tenke meg å besøke både Bahamas og Haiti, forsåvidt kunne jeg fint reist til hver eneste karibiske øynasjon, om jeg en gang skulle få anledning.

Bavaro princess

Vel fremme på den eksotiske øya, ble vi møtt av en reiseleder som ledet oss til en buss og videre til vår endelige destinasjon, det nydelige hotellet Bavaro Princess. Hver vår velkomstdrink fikk vi servert i det vi steg av shuttlebussen, forfriskende men likevel altfor sterk mangopunsj. Ved resepsjonen var en liten dam konstruert, en dam hvor små skilpadder holdt til. En flott papegøye med røde fjær satt på en gren og sang sine høylydte strofer.

Papegøye

Vårt første inntrykk av rommet vi var blitt tildelt, overgikk selv beskrivelsen og bildene fra annonsen, et tropisk paradis, en romantisk getaway. Den enorme hotellsengen var dekorert med røde roseblader og servietter formet som to svaner, det hele minnet om en bryllupssuite. Det frydet meg å tenke på at vi de neste ti dagene skulle bo nettopp her, han og jeg på romantisk kjærestetur, jeg kunne så absolutt ikke klage på noe som helst!

I løpet av ferien ble det mye bading i de forskjellige bassengene, mange cocktails ble det også (både i og utenfor bassenget). Lunsj og middag nøt vi omtrent daglig fra hotellets store buffet, ikke ble jeg solbrent i løpet av ferien, men kiloene derimot, de samlet seg i rekordfart og formet meg til en solbrun bolle. Det vil si, enda mer bollete enn før. Min kjære likeså.

Feriens høydepunkt hadde likevel ingenting å gjøre med hverken basseng eller drikkevarer langs vannkanten, ei heller disse mange turene til buffeen (som for øvrig var helt middelmådig).

Sammen med mannen jeg nå skal gifte meg med, oppfylte jeg nemlig et av mine aller største ønsker; drømmen om å svømme sammen med rokker. Bade med de store flate skapningene som flakser, deres finner ligner vinger, der de svømmer så grasiøst forbi. Jeg elsker hvordan undersiden av kroppen deres ligner på smilende spøkelser, jeg elsker å se når dem graver seg ned i sanden for å kamuflere seg.

Vi svømte sammen med rokker og sandtigerhaier, hånd i hånd svømte vi, med snorkelmasker på. Hver gang han eller jeg så en rokke, en hai eller en fargerik mønstret fisk, pekte vi med strak arm og ga hverandre en bekreftende tommel opp. Dette var rett og slett fantastisk. Å svømme under det krystallklare vannet fullt av tropiske fisker i alle regnbuens farger, var som å krympe til mikrostørrelse og hoppe uti et av disse akvariene som man har hjemme. Surrealistisk, så magisk.

Firhjuling

Noen dager senere var det en helt annen aktivitet som fikk adrenalinet til å pumpe for fullt. Vi kjørte firhjuling gjennom gjørmete terreng i jungelen, kappløp sammen med mange flere turister, amerikanere for det meste, på humpete veier kjørte vi i fullt tempo, gjørmen sprutet, vi stoppet ved en vakker, turkisfarget lagune for å bade, vaske av oss gjørmen, kjøle oss ned.

Den gang da, var dette den beste ferien jeg noensinne hadde vært på. Siden den gang, har hver eneste ferie sammen med min kjære, toppet hverandre i å bli best. Likevel, selve kirsebæret på kaken, opplevelsen under vann, rokkene og sandtigerhaiene, dette skulle jeg gjerne ha gjenopplevd, igjen og igjen, aldri ville jeg gått lei.

Punta Cana bilder

Den gang eide jeg ingen speilreflekskamera, og har derfor ingenting bedre å dele enn bilder av middels kvalitet. Heller ikke eide jeg en GoPro, og fikk derfor ikke tatt noen bilder fra  denne spennende undervannsopplevelsen, en tanke som fortsatt gjør meg trist, selv nesten fire år senere. Der ser man, jeg har da mer enn nok av grunner til hvorfor jeg burde reise tilbake til Karibien!

Solhay

Advertisements

Leave a Reply