Hyenevalper og siste safari i Kruger Park

Søndag, siste dag i Kruger Park.

Vi spiser frokost rundt langbordet sammen med våre nye venner, en familie fra Belgia og et kjærestepar fra Tyskland, som vanlig er det müsli og yoghurt som serveres først, etterfulgt av ristet brød og speilegg, men i stedet for denne typiske kjøttdeigen som serveres til omtrent hver eneste frokost, får vi i dag smake pølser av impalakjøtt.

Allerede ikledd bikini og strandkimono, og en olashorts som etter hvert begynner å bli en smule møkkete, er jeg klar for å hoppe uti svømmebassenget, eller vannhullet som det kalles her, en aller siste gang før jeg imorgen må vinke farvel til Kruger Park og campen vår, Tented Adventures.

Jeg smører min kjære inn med solkrem, han gjengjelder tjenesten, med caps og solbriller beskytter jeg meg enda litt til, jeg gjemmer meg for de sterke solstrålene, jeg vil ikke bli brent. Like ovenfor vannhullet, opp en liten bakke, ligger enda et basseng, et grunnere og noe varmere, et hvor jeg blir sittende og plaske helt alene, mens de andre flokker til vannhullet, der hvor mange flere campinggjester, mennesker fra hele verden, også har valgt å tilbringe denne søndagsformiddagen.

To timer blir vi værende i dette paradiset, to timer hvor det å kunne kjøle ned våre varme kropper i deilig vann, under skyfri himmel, under skyggen av disse mange beskyttende trærne, er det eneste som betyr noe for oss. Akkurat nå er det ingen andre steder jeg heller ville vært enn nettopp her.

Etter hvert må vi likevel stige opp av vannet og komme oss videre med andre aktiviteter. Hendenes sviskehud røper at jeg har tilbrakt kanskje litt for lang tid under vann, vi har ikke lagt merke til hvordan tiden suser forbi, som en tornado suser den i full fart, vi stiger opp av vannet, skifter tøy og spaserer rolig bort til teltet hvor vi vil fortsette å unne oss selv noe ekstra, noe velfortjent, før vår aller siste safari står for tur. Vi åpner ei flaske Sør-Afrikansk rødvin, hvor mange flasker rødvin har dem egentlig kjøpt med seg, disse svigerforeldrene mine, undrer jeg. Oliven, eksotisk paté laget av impalakjøtt, en annen av struts, salte kjeks, vi feirer Afrika, vi feirer livet.

Videre drar vi på safari, vår aller siste, vi håper på å få sett løver denne gang, vi har fortsatt til gode å se en eneste en, leoparder har vi heller ikke sett. Safariguiden har satt som mål å lette etter nettopp disse dyrene for oss, han mener å ha hørt at en løvinne har blitt observert på en slette, seksti kilometer unna, vi krysser fingrene og håper hun fortsatt befinner seg på samme sted. Guiden setter løvinnen som førsteprioritet, og kjører målrettet i retning sletten hvor hun var observert sist. I full fart kjører vi forbi sebraer, impalaer og antiloper, nå er det kun løver som gjelder. En hel time kjører vi, før vi endelig stopper foran en slette, guiden gir oss hver vår kikkert og peker mot et stort mørkt tre som vi såvidt skimter langt i det fjerne. Løvinnen ligger i skyggen av treet, forteller han og peker på noe som fra lang avstand kun ser ut som en brun flekk. Med kikkert ser vi henne bedre, der hun ligger og speider utover sletten, avslappet men med våkent blikk.

Safarien fortsetter, vi ruller videre, vi kan ikke bli værende på samme sted for lenge, det siste vi ønsker er å stresse løvinnen, om hun i det hele tatt har sett oss.

Langs veien møter vi på landskilpadder, først én, noen kilometer unna ser vi enda en, og til slutt en tredje leopardskilpadde. Heldigvis er ingen av dem i ferd med å krysse veien, der de sakte beveger seg fremover, ellers ville vi nok blitt sittende en riktig god stund, i vente på å kunne kjøre videre.

Landskilpadde

Vi kjører videre, og får oss snart en hyggelig overraskelse. En hyenemamma med sine to små valper ligger og slapper av i en grøftekant, godt skjermet fra solen. Tidligere har jeg aldri sett på hyener som spesielt sjarmerende dyr, men disse nydelige små valpene har virkelig fått hjertet mitt til å smelte.

Hyenevalp

Akkurat som i går, får vi også i dag være vitne til neshorn som krysser veien, denne gang en mamma og sitt rundt tre år gamle barn. På vei mot et lite vannhull, møter de på et tredje neshorn, en hann, som forsiktig nærmer seg mammaen og barnet med usikre steg, igjen trekker han seg unna, og venter til den beskyttende nesehornmammaen lar ham få lov til å drikke vann sammen med henne og hennes barn.

Neshornfamilie

Vi kjører forbi en flokk med sebraer, blant disse ser vi også noen føll, våren er virkelig i luften her i Sør-Afrika, savannen kryr av søte små sjarmtroll, valper, føll, unge neshorn og elefanter, godt beskyttet av mødrene sine, av flokken sin.

Sebraføll

Nok en gang møter vi på en flokk med bøfler, de studerer oss med sine skumle blikk, jeg lurer på hva de tenker, der de observerer oss som sitter i bil og fotograferer hver eneste en av dem. En av dem bryr seg fint lite om oss, der den over flere minutter står lent inntil et tre og gnikker rumpa si mot en gren, den klør seg bak.

En gledelig overraskelse venter oss også helt til sist, like før safarien har nådd sin ende. Nok en gang får vi et gjensyn med geparder, ikke de samme som i går, disse brødrene holder til på et annet territorium. Nok en gang takker vi safariguiden for alt han har vist oss av spennende afrikansk dyreliv, for alle turene vi har fått være med på, langt inn i savannens rike.

Gepard

Vi avslutter kvelden med et nydelig måltid sammen med våre nye venner, vi deler historier fra livene våre hjemme, vi drikker vin og blir sittende under stjernehimmelen med tente lykter dekorativt plassert på bordet, vi prater og ler og legger hverandre til på Facebook.

Dagen derpå forlater vi Tented Adventures og Kruger Park.

Leiebilen vår ser dessverre ut til å ha andre planer, da den nekter å starte. Bilbatteriet er dødt, og vi har en fire timers biltur til Johannesburg foran oss, etterfulgt av en flytur til Cape Town, med andre ord; vi har ingen tid å miste. Heldigvis kommer safariguidene til unnsetning og hjelper oss med å vekke bilen tilbake til liv. Kjøreturen går på skinner, vi kommer frem til flyplassen god tid før avreise, vi leverer tilbake bilen og gir utleiefirmaet beskjed om batteriets tilstand, vi sjekker inn bagasjen, kjapt går vi gjennom sikkerhetskontrollen, vi venter, og venter, og…

…flyet viser seg å være to timer forsinket grunnet lyn og tordenvær.

Advertisements

Leave a Reply