Vi bader i vannhull og observerer geparder

Lørdag, ny dag og ny safari i Kruger Park.

Jeg våkner til lyden av skrikende fugler, teltet vårt er plassert i skyggen av et stort tre, der hvor mange av disse tjukke, blå perlehønene trives best, der hvor de sitter og observerer livet som rører seg på campen, der hvor de flere ganger daglig slipper fra seg avføring, direkte på teltet til meg og min kjære. Våken ligger jeg og lytter til skrikene deres, og til lyden av avføringen som lander på tekstilen, på dette som er vårt tak.

Klokka er åtte, jeg kysser min kjære og kryper ut av sengen, trer føttene inn i sandalene, fortsatt iført pyjamas, det vil si, en altfor stor t skjorte og en altfor liten shorts, og trasker sløvt til fellesdusjene, milde himmel, som jeg misliker disse dusjene.

Med sjampo i håret og dusjsåpe smurt inn over hele kroppen, får jeg plutselig et uventet besøk av en svært uvelkommen gjest, en diger veps. Jeg som er livredd veps, bryter selfølgelig ut i full panikk og løper naken ut av dusjen, innsåpet og vettskremt. Med det samme, bytter jeg dusj, skyller av meg sjampo og såpe i full fart, slenger på meg pysjen og løper ut døra, mens hjertet banker i dobbel hastighet.

Jeg kommer meg ikke lenger enn halvveis til teltet før en annen skapning bestemmer seg for å plage meg. Et sort og lilla humlelignende kryp, flyr etter meg, etter det nyvaskede våte håret mitt, jeg tar beina fatt og løper, jeg løper så fort jeg kan, men krypet tar meg igjen, det graver seg inn i håret mitt, jeg hyler, jeg vifter febrilsk med armene, jeg mister balansen, min høyre sandal flyr til himmels, jeg flyr i motsatt retning, i sanden ruller jeg rundt og hyler, en safariguide kommer til unnsetning, skrekkslagen, han lurer på om jeg har fått et anfall, eller om jeg står i fyr og flamme, om noe alvorlig har skjedd, jeg peker på insektet, han ler og sier at dette krypet er harmløst, ingenting å være redd for, han tråkker på fienden min, jeg er reddet.

Etter frokost spaserer min kjære, hans foreldre og jeg forbi campens mange hytter, de som ser ut som lysegule sopper med stråtak, forbi den store suvenirbutikken, forbi burgersjappa der hvor vi går for å få tilgang til WiFi, og til slutt over en gressplen for å komme frem til det ganske så godt skjulte svømmebassenget, eller, vannhull for mennesker, som de så passende har valgt å kalle det, her på safaricampen.

ptr

To timer tilbringer vi i det deilige avkjølende vannet, godt skjermet fra de trettisju varmegradene som vi må holde ut på denne lørdagsformiddagen i Kruger Park. Lag på lag med solkrem smøres på, skjør som denne bleke huden min jo er, hummer er det siste jeg ønsker å se ut som. Min kjære er mindre forsiktig, og ender opp med brent rygg og knallrød nese, jeg smører ham inn med lindrende krem, han jamrer seg, vær forsiktig når du tar på meg, sier han.

Vi rekker ikke å gjøre stort annet enn å vrenge av oss badetøy og tre på oss behagelige klær, før safariguiden dukker opp for å høre om vi er klare til å hoppe inn i bilen og bli med ut på ettermiddagens safari. Geparder har blitt observert i nærområdet, forteller han optimistisk, som alle kattedyr, gjør også disse som de selv vil og holder seg for det meste for seg selv, på god avstand fra oss mennesker. En mulighet for å få sett dem er dermed en gledelig nyhet for oss alle, rett og slett en safari jackpot!

Geopard

Safariguiden fører oss direkte til området hvor gepardene har blitt observert, og til vår store fornøyelse ligger nettopp to av disse majestetiske kattedyrene, to brødre ifølge guiden, i skyggen av et tre og slapper av. I denne stekende sola, med nesten førti varmegrader, ønsker også jeg å kunne legge meg ned et lunt sted langt unna den brutale solsteiken.

Girsff

Etter å ha fotografert gepardene og studert dem der de halvsover under treet, kjører vi videre. Giraffer har vi nå blitt vant til å støte på, de finnes over alt her i Kruger Park, disse morsomme skapningene med sine lange halser, og lange tunger som brukes til å røske tak i løv og buskevekster, vi ser dem nå, de spiser, de betrakter oss, vi som sitter i safaribilen, samtidig som de gomler i seg grønn kost.

Neshorn

Et neshorn krysser veien, med stødige steg flytter den sin kraftige kropp fremover, den enser vårt nærvær men den bryr seg ikke, neshorn frykter ingen, den er jo (i tillegg til elefanter og flodhest) en av få dyrearter i den afrikanske savannen som ikke har noen fiender, om man ser bort fra menneskerasen, som jo dessverre fortsatt bedriver ulovlig jakt på neshorn, for å sage av deres horn og selge dem til høystbydende.

Afrikanske villhunder

En siste overraskelse venter oss på safarien, vi møter på en flokk med afrikanske villhunder, en utrydningstruet rase som får selv safariguiden til å bryte ut i jubel, der han fotograferer dem og forteller oss at det kun finnes rundt firehundre av disse i hele parken, en nasjonalpark som tross alt er på størrelse med Nederland. Jeg støter på dem kanskje én gang hver sjette uke, sier han og legger til; og jeg er ute på safari hver eneste dag, to ganger daglig!

I kveld blir det ingen rød solnedgang, slik som gårsdagens dramatiske himmelkunst. Vi må nøye oss med lyseblå og duse lilla toner, når vi i kveld vender tilbake til campen for å kose oss med middag i sosialt lag med våre nye venner i Kruger Park.

Gepard

Advertisements

Leave a Reply