Tid for safari: Første møte med Kruger Park

Torsdag, destinasjon Kruger Park,  Pretoriuskop, Camp Tented Adventures.

Etter å ha fylt opp den rumlende magesekken med typisk Sør-Afrikansk frokost, ristet brød med kjøttdeig og egg, vel, uten egg for min del, til dels kresen i matveien som jeg jo dessverre er, forlater vi Benoni og kjører den fire timer lange strekningen til Kruger Park, nasjonalparken hvor vi nå skal tilbringe de neste fire dagene, i telt, på safari. Telt med ordentlige senger og strømuttak, vel å merke.

Telt

Kjøreturen føles uendelig lang, med kilometer på kilometer hvor alt vi ser er tørt gress, nakne trær, og svært lite annet, vi kjører også forbi forskjellige småsteder hvor såkalte matchbox-hus holder til, bittesmå hus, fine men små, som ikke ser ut til å romme mer enn tretti kvadratmeter per hus. Vi kjører også forbi det som kalles townships, der hvor de fattigste av landets fattige bor, små samfunn, hvor mennesker bor uten strøm, uten vann, ofte uten ordentlige vegger og tak på disse skurene som fungerer som deres hjem.

Etter å ha sett oss ferdig med mesteparten av kjøreturen, før vi endelig forlater det moderne byliv til fordel for en mer primitiv tilværelse ute i naturen, besøker vi et stort kjøpesenter på utkanten av et sted som heter Nelspruit, Riverside Mall, for å handle klær til en rimeligere pris enn der hjemme i Europa. Min kjære blir tre poloskjorter rikere, jeg kjøper meg en ny shorts, det samme gjør også hans mor og hans far.

Glade og fornøyde, setter vi oss i bilen og kjører den siste strekningen som gjenstår for å komme frem til riktig del av Kruger Park, nasjonalparken som tross alt er blant verdens største, faktisk rommer parken et areal på størrelse med hele Nederland.

Vel fremme blir vi møtt av bevæpnede sikkerhetsvakter, vi fyller ut dokumenter og blir henvist videre til en resepsjon hvor vi får utdelt kart, brosjyrer og nødvendige dokumenter.

Impalaer

Vi kjører videre, i retning Pretoriuskop, området vi skal overnatte i. Vårt første møte med det afrikanske dyreriket, får vi allerede her, langs veien der hvor biler ferdes, allerede her blir vi møtt av giraffer og impalaer. Vi stopper bilen, vi fotograferer disse vakre skapningene og beundrer dem, selv ignorerer de oss totalt og koser seg for seg selv, i sitt naturlige habitat.

Vi ankommer Pretoriuskop og Tented Adventures, hilser på de hyggelige safariguidene som jobber på campen, de gir oss alt vi behøver å vite av praktisk informasjon, som for eksempel hvor vi finner felles-dusjene og toalettene, hvor kjøkkenet er, videre viser de oss hvor vi skal sove disse neste fire nettene. Olivengrønne telt med parkettgulv og store senger, strøm, og myggnett. Foreldrene til min kjære virker skuffet, høyere glamping-faktor hadde de sett for seg, bedre felles bad, større telt, kjøleskap. Jeg, for min del, hadde på forhånd vært på den mer pessimistiske siden, og så heller for meg noe verre, mindre telt, mindre seng, ingen strøm, møkkete dusj, og festivaltoaletter. Dermed ble jeg heller positivt overrasket over fasilitetene som er, det vil si, bortsett fra det faktum at campen ikke tilbyr WiFi, og dermed isolerer oss alle fra omverdenen (jeg bruker derfor mye tid på å loggføre dag for dag i notisbok).

WiFi finner vi til vår store begeistring i en burgersjappe like i nærheten, den passer ikke inn her på denne rustikke campen, men her er den, og den har WiFi. Jeg bestiller en peanøttmilkshake og sender en liten beskjed til min mor, hun må jo få vite at alt står bra til med sin eneste datter, barnet hennes som har blitt lurt med til Afrika av den smågale, eller eventyrlystne, kjæresten sin.

Milkshake

Vi sitter ute, jeg legger merke til en rampete ape som er ute på tokt, vi sitter vis-à-vis en suvenirbutikk som selger sebraskinn som henger til pynt og flagrer i vinden, som om den gjør en liten dans, hver gang denne varme afrika-vinden sniker seg på. Burgersjappa er omkranset av store trær med nydelige røde blomster, blomster som sprer pollen og dessverre setter i gang denne fæle pollenallergien min, den tørker ut mine øyne og får nesen til å renne som en foss. Jeg føler meg uggen, og drikker derfor opp milkshaken i full fart for å komme meg vekk så kjapt som bare mulig, tilbake til teltet for å hente øyedråper og blåse nesen.

Apekatt

Franskmenn, som jo min kjære og hans familie er, liker gjerne å starte, eller fortsette, ferien med et glass vin og noe godt å sette tennene i, langhelgen på safaricamp er ingen unntak. Vi henter campingstoler, plasserer dem like utenfor teltet, åpner ei flaske Sør-Afrikansk rødvin og skåler over grønne oliven og en pakke med pretzelsnacks og dipp. Vi nyter så godt vi kan, denne lille aperitiffen vår, før vi setter oss ved bordet for å spise middag sammen med de andre fjorten campinggjestene.

Piknik

Gjestene er som Sør-Afrika selv; en god blanding av nasjonaliteter og kulturer. En høylytt brasiliansk mann og hans kone skiller seg godt ut, der de begge underholder oss alle med sine morsomme anekdoter, alle oss noe mer tilbakeholdne europeere. Av besøkende fra vårt kontinent, har vi det unge kjæresteparet fra Italia, paret fra Nederland, og enda flere franskmenn, fra Toulouse av alle steder, byen som også jeg og min kjære bor i.

Vi får servert grillet kyllinglår, salat og diverse grønnsaker, sammen med deilig Sør-Afrikansk rødvin. Jeg dropper desserten, iskrem, det blir for mye, jeg er mett og fornøyd.

Safariguiden lurer på om vi ønsker å bli med på tur tidlig på morgenkvisten, så tidlig som klokka fire, jeg ønsker å si nei, jeg orket ikke å stå opp lenge før selv sola velger å titte frem.

Men nei blir til ja, vi drar på morgendagens første safari.

Toalett Kruger Park

Campinghytter

Toalett og felles bad 

Advertisements

Leave a Reply