Kattekafé, vegetarmat, kjekk pølsemaker og ravmuseum i Kraków

Den nydelige katedralen som så vakkert pryder hjertet av sentrum, den spennende markedshallen som yrer av liv til enhver tid, de sjarmerende gågatene hvor turister og lokalfolk ferdes, og deilig polsk mat som fører meg tilbake til barndommens mange fine minner på kjøkkenet til tante og onkel i Polen.

Jeg lengter så vanvittig etter å reise tilbake til Kraków nå, ettersom denne uken har fått seg en utrolig kjip start, om jeg så må si det mildt. Da min kjære og jeg skulle skifte sengetøy søndag ettermiddag, fikk vi oss en ubehagelig overraskelse. Sengemidd. Et ti-talls sengemidd har bosatt seg i overmadrassen og madrassen vår. Onde, blodsugende insekter har infiltrert vårt hjem. Det er da enda godt dem ikke har rukket å formere seg. Ikke har vi funnet noen egg fra disse vemmelige krypene, men, drittsekker som de er, har dem bæsjet på madrassen vår. Små sorte “prikker” konsentrert i et hjørne under madrassen.

På søndag dampet vi alt vi eier av tekstiler på soverommet, og på mandag gasset vi rommet med giftgass. I går skrubbet vi madrassen med blekemiddel og vasket hele leiligheten. Ikke bare på grunn av skadedyr, men også fordi foreldrene til min kjære kommer på besøk i dag. Og jeg, sliten etter å stå opp klokka fem for å dra på jobb og deretter måtte skrubbe madrass og drepe skadedyr og lage mat og vaske badet, ønsker meg bare langt langt vekk. Tilbake til Polen, og kanskje til og med enda lengre unna. Samboeren min kan gjerne bli med, han også.

Utekafé

Jeg spoler tilbake til siste dag i Kraków før hjemreisen, for litt over en uke siden…

Etter å ha sittet stille gjennom hele den tre timer lange togturen fra Wrocław tilbake til Kraków med morsomt lesestoff som beste underholdning (en roman som heter What I was doing while you were breeding av Kristin Newman) , er det deilig å endelig kunne strekke på beina.

Klokka er fire, og sola skinner like fint nå som da vi forlot Kraków tre dager tidligere. Med trillekoffertene på slep, spaserer vi fra den travle togstasjonen og videre forbi det nydelige teaterbygget og rett frem og inn til høyre og opp til resepsjonen, hvor vi mottar nøkler til leiligheten hvor vi skal sove de neste tre nettene. Leiligheten var finere på bilder enn i virkeligheten, og nå må jeg dessuten sove på sovesofa, siden stefaren min kommer hit for å feriere sammen med oss de to siste dagene av oppholdet mitt her i Kraków. Sofaen er hard, klager jeg til min mor. Med et noe bekymret og grublende ansiktsuttrykk, ser hun bort på sofaen, setter seg på den, reiser seg opp og henter sengeteppet fra sin egen seng. Det brettes og puttes under lakenet på sofaen jeg skal sove på, for å gi meg et ekstra lag med noe mykt. Et omsorgsfullt øyeblikk mellom mor og voksent barn.

Vi forlater leiligheten, tar oss en spasertur gjennom sentrum og videre til handlegaten hvor jeg fem dager tidligere hadde sett en gul veske med sitroner på, en veske jeg virkelig ønsket å spandere på meg selv. Nå er den min, og nå skal den få bli med meg ut på tur i asfaltjungelen. Meg, sitronene og matchende gul kjole.

Vi tar oss en tur innom det lokale innendørsmarkedet Nowy Kleparz, hvor man kan kjøpe med seg blomster, flettede kurver, frukt og grønt, ost, kaker og diverse annet. Min mor blir betatt av den unge muskuløse slakteren, og mener han og jeg ville vært et fint par…om bare jeg var singel, og interessert i å innlede et forhold til en polsk pølsemaker.

ptr

Vi besøker deretter ravmuseet i Kraków, og lærer om hvordan rav blir til (av kvae fra planter, som drypper ned i havet og blir liggende der og transformeres over 30-50 millioner år). Fra museets butikk kjøper jeg et armbånd og et smykkeanheng til meg selv, og et anheng til min mor.

Ravmuseet

På kvelden pøsregner det, så vi holder oss innendørs. Jeg drar av meg kjolen og trer på meg t-skjorta til min kjære, den jeg husket å putte i bagasjen for å ha en del av ham med meg på tur. Håret settes opp i høy hestehale og sminken vaskes av. Nå skal det drikkes vin og spises kabanosy-pølser og salte kjeks med ost.

Neste dag er vi ikke lenger to, men tre. Stefaren min ankommer leiligheten grytidlig på morgenkvisten, og setter seg ved spisebordet for å drikke sterk kaffe og slappe av etter en slitsom reise. Han prater om å kjøpe seg elbil, vi prater om mitt liv i Frankrike, om deres liv i Norge, om ferien vår i Polen, om klimaforskjeller og klimaendringer, om prisforskjeller og levekostnader. Vi er uenige i noe, enige i mye.

Min kjære stefar er sliten, så min mor og jeg lar ham få slappe av i fred mens vi tar oss en tur på kattekaféen Kociarnia. Vi nyter hver vår kaffe i disse herlige omgivelsene, på denne kaféen full av nydelige kattepuser av forskjellige raser. Her kunne jeg fint ha sittet helt til stengetid, og ville sannsynligvis vært en stamgjest, hadde jeg bodd i Kraków og hatt uendelig med tid.

Kattekaf

Skal jeg kanskje starte min egen kattekafé i Toulouse?

Min mor mener dette er en strålende idé, og jeg er nitti prosent enig med henne, men lar de ti prosentene med tvil seire over denne spontane tanken. Man kan jo ikke bruke alt man har av tid og penger til å starte en bedrift kun fordi man har lyst til å kose med søte dyr hele dagen. Min mor sier seg igjen enig. Vi drikker opp kaffen og forlater kattene, sammen med denne idéen vår.

Lunsj spiser vi sammen med min ferdig uthvilte stefar. Min mor ønsker vegetarmat, så dermed blir det kjøttfri lunsj på oss i dag, på vegetarrestauranten Glonojad (som for øvrig betyr plankton på polsk).

Vegetar

Jeg spiser frityrstekte kroketter fylt med kremet purre i saus av kikerter, servert sammen med søtpotetsalat og tomatsalat. En fin og kreativ smaksopplevelse som vil få selv den største kjøttelskeren til å føle seg fullkomment fornøyd og mett.

Etter en deilig lunsj, tar vi oss en pils på utekafé og titter på alle menneskene som går forbi. En gruppe nonner passerer oss. Lyden av hest og kjerre som forflytter seg over brosteinene høres fra alle kanter, og gatemusikanter beveger seg fra kafé til kafé for å be om småpenger fra kafégjester.

Vi besøker undergrunnsmuseet som ligger like under Tekstilhallen. På museet blir man kjent med Krakóws historie gjennom illustrasjonsvideoer, arkeologiske funn, utstillinger og mye spennende informasjon om hvordan byens innbyggerne levde i gamle dager og hvordan byen har blitt bygget opp igjen og igjen etter flere invasjoner (mongolerne, russerne, svenskene, tyskerne).

IMG_20180926_163120_678

Kvelden avsluttes med drinker og skåling i godt selskap, akkurat sånn jeg liker det.

Vi sees til jul, mamma. Det føles så langt frem i tid, men som vi begge vet, tiden flyr!

ptr

Advertisements

2 thoughts on “Kattekafé, vegetarmat, kjekk pølsemaker og ravmuseum i Kraków

Leave a Reply