Dachshund-hyllest, kanelgnocchi og vannmelonmønster i Kraków

Nysgjerrig, titter jeg på store og små armbånd og øredobber i forskjellige stiler med ulike motiver, og smykker med ildfargede anheng i rav. Jeg går forbi flere ti-talls boder som selger de tradisjonelle polske blomsterkransene og broderte sjal, dukker ikledd polske bunader, korssmykker og religiøse pyntegjenstander, sjakkbrett og skrin av fint tre med innrissede detaljer, og mange flere håndlagde varer som frister handleglade turister fra verdens mange land, som har funnet veien hit til de mange bodene i den historiske markedshallen Sukiennice i sentrum av Kraków.

Utenfor hallen, i hjertet av Rynek Główny, har hundrevis av Dachshund-eiere møtt opp for å delta på et arrangement dedikert til nettopp denne hunderasen. Penger skal doneres til den lokale dyrebeskyttelsen, og hjemløse dyr skal forhåpentligvis få seg et nytt hjem. Dachshundeierne skal i dag marsjere sammen med sine søte små i en parade til ære for deres firbente venner, og i takknemlighet for alt arbeidet som blir gjort av de frivillige i den lokale dyrebeskyttelsen.

Min mor og jeg koser oss i Kraków, en by vi har feriert i sammen under flere anledninger, med flere års mellomrom. I kveld skal vi spise middag på en trivelig vegetarisk restaurant som vi først la vår elsk på, forrige gang vi var i Kraków sammen. For snart fire år siden.

Men først skal vi ta oss en liten tur til Wawel-slottet og den nydelige katedralen som ligger like ved slottets side. Vi skal ta fine bilder av de historiske bygningene, fine bilder av hverandre, og vi skal nyte dette deilige sensommerværet, eller tidlige høstværet, om du er en av dem som mener september er synonymt med høst.

Men først, før vi kommer oss dit, skal vi nyte en liten pause café på en av de mange utekaféene på det store torget i sentrum. Jeg bestiller en iskaffe, og får bokstavelig talt servert en kaffe med iskrem oppi. Min mor bestiller en liten is-dessert og en kopp cappuccino ved siden. Å drikke glovarm kaffe i denne varmen har jeg vanskelig for å klare, med mindre jeg sitter inne i kafeen sine lokaler hvor klimaanlegget står på for fullt og underbevisst lurer kroppen min til å tro at vi har steget inn i de kalde vintermånedene.

Iskaffe Kraków

Is blir spist opp, min is-fylte iskaffe og min mors varme cappuccino blir drukket opp, og kafébesøket kommer til en ende. Rachunek proszę, sier vi. Regningen blir pent plassert foran oss på bordet. Jeg skulle ikke spise noen form for dessert denne ettermiddagen, men ender likevel opp med å stå på gaten og jafse i meg en liten pączki, polsk berlinerbolle-lignende bakst, i transit, på vei til og fra diverse butikker i byens mange handlegater.

Klesbutikker, skobutikker, veskebutikker, rekker og rader med moteriktige, nøytrale og i noen tilfeller totalt utdaterte saker og ting i ulike farger og mønstre. Vi blar med hendene, scanner med øynene og søker etter den lille nåla i høystakken, et eller annet urealistisk bilde av noe nært sagt oppnåelig, et plagg eller en gjenstand som vil få den materialistiske delen av dette store varme hjertet til å banke bare enda litt raskere.

Forelskelsen uteblir, men jeg ender uansett opp med å kjøpe meg en søt hvit t-skjorte med mønster av små vannmeloner på. Og intet mer i denne omgang, selv om jeg også falt for en gul veske med små sitroner på. Frukt er tydeligvis en gjengående kategori her.

Vi forlater butikkene, og sammen beundrer vi all den nydelige kunsten som stilles ut til salg ved Floriańska, før vi beveger oss i retning slottet.

Kunst Florianska

Wawel lever som tidligere opp til forventningene, og er selvsagt like fint nå som da jeg for første og andre gang var turist ved foten av dette slottet og katedralen.

Wawel

Videre spaserer vi til restauranten som i våre minner huskes som en utrolig fin vegetarisk opplevelse. Wielopole 3, heter denne bortgjemte skatten som ligger i et kjellerlokale, like ved siden av et hotell, langt unna gamlebyen.

Jeg velger å få servert den merkeligste retten denne restauranten har å tilby, i stedet for å gå for den deilige kantarellrisottoen eller den smakfulle fennikelpastaen, to retter som etter eget minne smaker helt fantastisk. Men nei, jeg bestiller gnocchi av gresskar, med masser av kanel, servert med blodappelsin og blåbær. Retten smaker helt greit, men likevel veldig, veldig merkelig. Jeg spiser til slutt opp restene av min mors placki (røsti) for å sitte igjen med en annen smak i munnen en kanelgnocchi.

Kanelgnocchi

I morgen drar vi videre med tog til Wrocław, en by jeg aldri før har vært i. Gøy skal det bli. Så gøy som en ferie fortjener å være!

Kunst rød kjole

IMG_20180912_165148

Malerier

Dukker Kraków

Maejef

Advertisements

2 thoughts on “Dachshund-hyllest, kanelgnocchi og vannmelonmønster i Kraków

Leave a Reply