Alt som føles feil og alt som føles riktig

En liten regndusj skyller over meg, i det jeg går ut døra for å møte denne torsdagen og alle utfordringene som hører til på en dag som denne. Torsdag betyr personalmøte på jobb. Personalmøte betyr en hel time hvor jeg ikke trenger å gjøre annet enn å nikke, smile og være helt stille. En liten pause fra de to enorme dataskjermene som lyser opp og viser meg en hel mengde tall, bokstaver og dataprogrammer som folk flest aldri har hørt om. En time hvor øynene får fred og tankene ufrivillig begynner å vandre. Jeg skjønner jo uansett ikke halvparten av hva ledelsen prater om, fisk ut av vann, som jeg jo føler meg som i denne bedriften.

I dag blir det nevnt at det behøves hjelp på avdelingene i England, og frivillige pendlere bør melde seg snarest. Hadde dette vært en jobb hvor jeg faktisk forstår hva jeg egentlig driver med til daglig, ville jeg sikkert reist meg opp og brølt ut et stort JA og bedt på mine knær om å få bli den heldige utvalgte pendleren. Jeg som er så glad i forandringer, ville nok følt et snev av lykke over å kunne ha en jobb hvor man får reise og tilbringe tid sammen med forskjellige mennesker i forskjellige kontorlandskap og besøke nye spisesteder og sove på hotellrom. Kanskje ikke hver uke, hver måned, hele året, nei, jeg har jo en samboer å ta vare på, og ingenting er viktigere enn kjærligheten. Men av og til, med jevne mellomrom, for å krydre opp en monoton tilværelse. Ja, da ville det vært fint.

Men jeg kommer ikke til å melde meg frivillig. Sannsynligvis vil jeg ikke bli spurt heller. Her hvor jeg jobber nå, skjønner jeg jo ikke bæret av hva jeg egentlig driver med. Oppgavene gjør jeg som en robot på autopilot. Jeg vet hva som forventes av meg å gjøre, men jeg har aldri forsøkt å sette meg inn i hvorfor jeg gjør nettopp det jeg blir betalt for å gjøre. Tall og bokstaver flyter rundt, inn i hverandre, over hverandre, frem og tilbake. Hjernebarken knirker og jeg reagerer med trøtthet. I løpet av en arbeidsdag kan jeg gjespe så mye at jeg sikkert ser ut som en fisk som gisper etter luft. En fisk ut av vann er jo nettopp det jeg er, her hvor ingen andre skiller seg ut slik som jeg gjør.

Alle de andre på kontoret er datagenier med flotte CVer. Jeg er utdannet innen reiseliv og har en middelmådig CV å henvise til. Jeg vet ikke hva jeg gjør her, men føler meg takknemlig over å ha blitt ønsket hit og fortsatt, etter fem måneder, ikke har fått spørsmål om dette kanskje er feil jobb for meg. Noe det jo faktisk er, men ingen ser ut til å legge merke til.

Å være i feil jobb er uansett ikke det samme som å velge en studieretning, dedikere flere år til studiene, pådra seg studiegjeld og innse først etter flere år at man har valgt å satse på helt feil yrke.

Og tenk på alle dem som lever i feil forhold?

Det må være forferdelig å leve årevis sammen med en person man egentlig ikke elsker. Eller en person man kanskje har elsket før, men sluttet å elske over tid. Mange vokser fra hverandre, men holder likevel sammen. Noen på grunn av barn, andre fordi frykten for å leve alene er større enn tomheten man føler av å være i feil forhold.

Og tenk på dem som lever i feil kropp? Måtte det være kvinner som lengter etter å leve som menn eller menn som kvinner, eller ungdom og voksne rammet av sykdommer som endrer kroppen fra noe den en gang var til noe som føles…feil?

Min situasjon er bare en dum bagatell, et luksusproblem, i forhold til alt dette.

Det finnes mange mennesker der ute som sliter med å få seg en jobb. De bryr seg ikke om pendling, eller om jobben føles riktig eller feil. Vi må jo alle tjene penger til livets opphold.

Håpefullt, ser jeg på klokka. Tjue minutter gjenstår, før jeg kan pakke sakene i full fart og spurte som en gaselle til bussholdeplassen som ligger ti minutter unna kontorbygget.

Pendling med jobben blir det ikke, men om to dager reiser jeg på ferie. En hel uke til å slappe av, utfolde meg kreativt, nyte tiden sammen med min mor, kose meg med tilværelsen som turist i Polen, og ta meg tid til å tenke på disse ønskene, drømmene, fremtidsplanene mine.

Alt som føles riktig.

Innsjø portrett

 

Advertisements

2 thoughts on “Alt som føles feil og alt som føles riktig

Leave a Reply