“Hvordan har du råd til å reise så mye?”

Jeg lener meg tilbake i sofaen og lytter til støyet fra vaskemaskinen, en lyd som selv stuedøra, korridoren og baderomsveggen ikke klarer å samarbeide om å stenge ute.

Med ny helgetur på agendaen, er det greit å få unnagjort en klesvask og to, slik at jeg har flere plagg å velge mellom, når kofferten endelig skal pakkes til fredagens avreise.

Igjen skal vi på biltur, Julien og jeg. Denne gang er det den katalanske byen Perpignan som står for tur. Byen ligger like ved grensen til Spania, sør for Pyreneene – fjellkjeden som huser blant annet hytta hvor jeg feiret jul sammen med min kjære og familien hans.

Vi skal overnatte på en idyllisk bed&breakfast i en liten landsby syd for Perpignan. Badetøy skal pakkes, og fingrene må krysses for at været blir fint. Med svømmebasseng på tomten og sandstrender like i nærheten, skal man ikke se bort ifra at jeg endelig får tatt meg en liten dukkert!

Akkurat som på forrige helgetur, reiser vi også nå med bil. Julien betaler bensin og toll, jeg spanderer middag. Overnatting spleiser vi på og kostnader øvrig spleises også. Rabattkuponger brukes for alt de er verdt, og mobilapplikasjoner som varsler om tilbud brukes flittig. Vi spiser på fine restauranter – men det gjør ikke noe det, når man kan få en nydelig tre (eller til og med fire) retters middag til en sum av 250-300 norske kroner?

I Juli skal vi nok også rekke å ta oss en liten kjærestetur et eller annet sted i Sør-Frankrike, videre i August reiser jeg til Cannes for å besøke ei venninne. Jeg har handlet inn nye blomsterkjoler og jumpsuits for sommersesongens glade dager, og ser frem til å sprade rundt i disse nye plaggene, mens jeg nyter iskald rosé på uteservering, og lar solen kysse den solkrem-beskyttede skjøre porselenshvite huden min.

Det skulle bare mangle at jeg gjør det meste ut av dette livet jeg har fått tildelt, når jeg tross alt jobber lange dager, fem dager i uka, og ikke har noen som helst forpliktelser utenfor jobb. Ingen barn å ta hensyn til, ingen kjæledyr å passe på. Helsen min er god. Gjeld har jeg ikke.

“Er du rik?”, er et av de spørsmålene jeg kanskje får høre oftest, av mennesker som ikke kjenner meg personlig. Kanskje ikke så rart at dem spør. Man skulle nesten trodd jeg hadde et forbruk på mange tusenlapper i måneden på reiser og middager, ut fra skriblerier på blogg å bedømme (alt som er reiserelatert), samt det aller meste av bilder på Instagram og andre sosiale medier, for ikke å snakke om hva jeg hovedsakelig prater om når jeg endelig tørr å åpne munnen og føler jeg har noe å bidra med i en samtale sammen med kolleger, bekjente, venners venner og øvrige som jeg ikke har noe spesielt til felles med.

“Hvordan har du råd til å reise så mye?”, er en annen gjenganger.

Vel. La meg presentere meg selv; jeg er frøken nettdetektiv. Eller, Madame Google-o-rama, om du vil.

Jeg bruker flere timer – kanskje til og med dager – på å lete etter best mulig tilbud og sammenligne priser fra alle disse forskjellige firmaene som lover gull og grønne skoger. Jeg gir meg ikke før jeg har funnet luksus på budsjett. Tro meg, det finner jeg!

I Frankrike finnes det nettauksjon-portaler, hvor hoteller, restauranter, spa-klinikker og aktivitetssentre aventerer hver eneste dag, og alt man behøver å gjøre er å stå opp grytidlig eller legge seg vanvittig sent, og vokte hvert eneste bud man legger inn. Som ei sulten ugle på jakt, tålmodig  i vente på at gnagerne skal titte ut fra gjemmestedene sine. Jeg er den ugla. Den ugla er meg.

Her i Frankrike finnes også diverse nettsider som minner om Restplass.no , slik som Lastminute.com og andre nettsider som tilbyr overnatting på hotell + en aktivitet (billetter til fornøyelsespark, vinsmaking, inngang til museum, tre retters middag). Min favoritt er Weekendesk. Hvis du, som meg, snakker fransk (eller mestrer å navigere deg rundt på franske nettsider) og bor i Frankrike – eller har tenkt å feriere her – anbefaler jeg å sjekke ut sistnevnte nettsted, samt en annen favoritt som heter Verychic.

Det hjelper dessuten greit på økonomien at jeg ikke røyker og ikke abonnerer på noe som helst.

Konklusjonen er; det er lett å leve et liv i “sus og dus” (utenfor arbeidstiden, vel å merke), om man går inn for å bruke rikelig med tid på å søke etter gode beste tilbud, og kanskje også kutter litt ned på unødvendige utgifter og kjipe uvaner når man først er i gang.

Bon chance!

For anledningen deler jeg bilder fra påskeferien i Lisboa (lavpris-flybilletter og fire stjerners hotell til redusert pris).

portugisiske fliser

lisboa

trikken lisboa

pilotbriller

lisboa sentrum

lisboa utsikt

blomsterbody

 

Advertisements

Leave a Reply