Bølgeskvulp og Space Invaders ved Middelhavets kyst

Etter å ha skapt fine minner på en koselig liten séjour i havnebyen Sète, kjørte vi videre i retning Montpellier – byen jeg falt for da Julien og jeg reiste dit i 2015 på en av våre første kjæresteturer, og mitt aller første møte med Sør-Frankrike.

Det som er så fint med å dra på biltur, er den friheten man får når man, uten å måtte ta hensyn til tid, kan kjøre omveier og spontant stikke innom små pittoreske steder, noe som bidrar til å gjøre turen enda mer innholdsrik og spennende – og fylle både kamera og sinn med alt det visuelt vakre.

Etter oppholdet i Sète, og før ankomst til Montpellier, kjørte vi innom den lille badebyen Palavas-les-Flots, smurte oss inn med solkrem, vandret langs strandpromenaden og nøt solskinn og følelsen av å være på ferie ved Middelhavets kyst.

Tenk at en to timers kjøretur var alt som skulle til for å få meg til å komme i ordentlig feriemodus og glemme alt av bekymringer og mas, til tross for at jeg to døgn senere ville være tilbake på kontoret igjen. Her jeg vandret blant palmetrær og tomme ferieboliger, kunne jeg ikke hatt det bedre. Eller jo, jeg kunne fint hatt en paraply-drink i hånda og oppskåret vannmelon på fat servert foran meg. Og en solseng å late seg på. Men det får jeg heller spare til neste badeferie.

Alle disse tomme ferieboligene ville snart bli fylt opp med mennesker fra asfaltjungelen og hektiske liv. Urbane sjeler som flykter fra hverdagens mas til badebyer som Palavas-les-Flots for å helberede kropp og sjel med naturens terapi. Bølgeskvulp. Solskinn. Fred og ro. En nødvendighet for mange.

Ved strandpromenadens ende, tok vi første gate til venstre for å se hva annet byen hadde å by på enn sandstrender og ferieboliger. Stort mye var det ikke. Men noen små butikker så vi, samt en del fisk- og sjømatsrestauranter, boligblokker. Ellers var det ganske stille og fredelig i denne lille byen. Stille før stormen (høysesong).

Foran bymuseet, så jeg fargerik abstrakt dekorasjon og en liten båt på utstilling for å tiltrekke seg besøkende som ønsker å bli kjent med byens historie.

Jeg elsker alt som er fargerikt. Og det gjør virkelig kameraet mitt også.

palavas-les-flots museum

Derfor ble jeg også glad da jeg gikk forbi en Mosaikk-blomsterpotte med Space Invaders på. Hurra for en liten hyllest til nittitallets popkultur!

space invaders blomsterpotte

Vi vandret rolig tilbake mot strandpromenaden. Sandstrendene var fortsatt noe urørt, med unntak av kanskje fem-seks barnefamilier og noen kjærestepar som benyttet seg av muligheten til å kunne boltre seg rundt på god plass før alle turistene og feriebolig-eierne dukker opp i høysesongens travle uker.

Bølgene skylte forsiktig i land og trakk seg like forsiktig tilbake, og slik fortsatte det. Det klare vannet glitret i solens refleksjon, og gjorde sitt ypperste på å prøve å lokke meg uti.

Jeg så barn som lekte i vannet med badering og badedyr, mens foreldrene dyppet tærne forsiktig i vannet før de endelig turte å bevege seg lenger og lenger ut.  Jeg var misunnelig. Aller mest på barna, egentlig. Jeg ville også ha badedyr eller badering og ligge der mens jeg flyter på vannet i takt med bølgene.

Ah, jeg kunne gitt hva som helst for å ha badetøy, håndkle og denne paraply-drinken akkurat nå.

rosa blomstrete kjole

strand palavas-les-flots

strandmorro

 

 

Advertisements

Leave a Reply