Ah, jeg savner Lisboa allerede.
Deilig mat (spesielt for oss som er glad i torsk, chorizo og ris-baserte retter) og fantastisk vin, friske farger på malte husvegger og fliser i ulike mønstre (sjekk ut bilder og les mer om dag én og to av turen vår her).
Og så Belém, da… Jeg kunne jo ikke unngå å forelske meg i Belém!
Vest for sentrum, ligger bydelen som huser det som jeg ser på som et av de vakreste monumentene i Lisboa; historiske Hieronymittklostret, som selvsagt også har en velfortjent plass på UNESCO’s verdensarvliste.
På lista finner man også det manuelinsk-gotiske festningstårnet Torre de Belém (Belémtårnet) et vakkert monument som også har spilt en viktig rolle i Lisboas historie.
Visste du at…? Navnet Belém stammer faktisk fra det portugisiske ordet for Betlehem!
Etter en sen og smakfull hotellfrokost, trasket Julien og jeg ned til togstasjonen Cais do Sodré som ligger i havneområdet sør for Baixa-Chiado, for å ta lokaltoget til Belém.
Rimelig, kjapt og effektivt kom vi frem til bydelen og fulgte Google Maps-GPS’en mens vi spaserte rolig mot klosteret som jeg hadde gledet meg til å endelig få se med egne øyne. Det som gledet meg langt mindre, var den enorme mange-meter lange køen full av nysgjerrige turister fra alle verdens kanter. Flere ti-talls turbusser stod dessuten parkert i nærheten av monumentet, klar for å laste av enda flere turister som var kommet for å besøke Hieronymittklostret. Sånn går det når man bestemmer seg for å besøke turistattraksjoner samtidig som alle andre også er på ferie.
Vi ga opp, og tok heller massevis av bilder fra utsiden før vi lot fristelsene ta over og lede oss inn i det gamle berømte konditoriet Antiga Confeitaria de Belém som har laget tradisjonelle pastéis de Belém siden 1837!
Forskjellen på den originale tradisjonsrike pastel de Belém og pastel de nata, er at førstnevnte er fylt med eggekrem og ikke fløtevaniljekrem. Og ja, det er førstnevnte som er den originale, autentiske versjonen av dette deilige bakverket.
Etter å ha spist oss mett på kaker, var det greit å få røre litt på seg og kanskje forbrenne noen kalorier. Vi bevegde oss i retning Belémtårnet og vandret langs havnepromenaden under blå himmel og stekende sol. Min sorte skinnjakke lå ikke lenge over skuldrene før den ble brettet sammen og pakket ned i vesken. Av med jakke, på med solbriller!
Vi stanset for å ta bilder av monumentet Padrão dos Descobrimentos – formet som et skip fylt med mennesker. Ikke hvilke som helst mennesker, men noen av de mest betydningsfylle oppdagelsesreisende i historien.
Vi vandret videre langs havna og fulgte etter en liten folkemengde som også var på vei i retning Belémtårnet. Der ble vi værende en stund. For å ta fine bilder av tårnet og av hverandre, slappe av og bare nyte det å være i Lisboa sammen på kjærestetur.
Videre vandret vi, hånd i hånd sammen, fremover og bortover, i retning nærmeste togstasjon for å komme oss tilbake til sentrum for å slukke tørsten og fylle magesekken med noe smakfullt og spennende.
Litt på avstand fra de største mengdene med påsketurister.
flere bilder fra Belém, under:
en liten paviljong i parken like over gaten for Hieronymittklostret
et minnemonument til ære for falne soldater
