Å bli kjent med byen Nice…gjennom magen

Nice: En by hvor matkulturens historie er påvirket av følgende faktorer: Italia, solskinn og havet!

For sju og en halv time siden avsluttet jeg noe som føles ut som tidenes festmåltid; stort sett bestående av diverse småretter jeg aldri hadde smakt før. En guidet tur gjennom gamlebyen, samt en trikketur lengre unna for å finne de skjulte skattene – langt borte fra turistfeller og lureri. Hurtigmat, fingermat, ost fra bondemarkedet, dessert, lunsj, vin og pastis (anisbasert likør). Og litt godteri og gelato.

Ah, bukseknappen er nok i ferd med å ryke hvert øyeblikk, nå.

Hodet mitt er fylt med ny spennende kunnskap, og jeg er strålende fornøyd etter å ha vært med på denne interessante opplevelsen. Konseptet food tour er absolutt ikke nytt for meg, da jeg har vært med på flere i Spania – og kommer til å bli med på flere i Frankrike om muligheten melder seg. For det første er det sosialt, og dermed ypperlig for slike som meg som finner på å reise alene fra tid til annen, og likevel ikke ønsker å være alene døgnet rundt mens jeg er ute på tur. Og for det andre; jeg elsker mat.

Å elske mat er både en velsignelse og en forbannelse. Viljen til å lære hvor maten kommer fra, oppskriftenes opphav og ønsket om å bli kjent med lokal matkultur generelt, er jo egentlig bare positivt.

Men…Å gå opp nesten to klesstørrelser på tre år, det kunne jeg fint vært foruten.

Dagens spennende food tour startet klokka ti i dag tidlig. Med solskinn og langt flere plussgrader enn gårsdagen, var humøret på topp da jeg forlot hotellet. Og humøret forble på topp, gjennom hele dagen. Kanskje ikke så rart når man møter guiden og gruppas fire andre deltakere, på stranda, og får servert kake umiddelbart. Nam!

sjokolade

Videre, dro vi på besøk til en godteri-og sjokoladebutikk drevet av familie gjennom generasjoner siden 1820 (Maison Auer) for å smake på godsaker. Vi stoppet like greit opp for å ta bilder av det nydelige Operahuset som ligger på motsatt side av gaten.

nice opera

Litt vinsmaking hører jo også til, når man først skal smake på franske spesialiteter. Vin fra Provence-regionen, selvsagt.

Deretter tok vi trikken for å besøke et av byens lokale bondemarkeder og møte ei av de kanskje triveligste osteselgerne jeg har møtt. Herlig geitost stod for tur. Hadde jeg bare hatt litt honning og valnøtter, så ville smaksopplevelsen vært helt perfekt!

Kort gåavstand fra markedet, smakte vi socca. En lokal spesialitet som selv de fleste franskmenn utenfor Nice aldri har hørt om. Sunn hurtigmat i flat format, basert på kikertmel, vann og olivenolje. Smaken minner om røsti, men la deg ikke lure; autentisk socca inneholder kun de tre nevnte ingrediensene. Og, javisst er det fantastisk!

socca

 

Etter en god porsjon socca, dro vi til byens eldste markedshall for å smake pastis og diverse småretter, før lunsj på restaurant stod for tur. Spekemat, ost, salat og fylte grønnsaker. Servert med et stort glass lokal rosévin.

Til slutt dro vi innom et familieeid épicerie fine (delikatessebutikk) for å smake de ulike variantene av kaldpresset olivenolje (virgin og extra virgin) og lære litt om høsting, pressing og produksjonen øvrig.

Vel, nesten til slutt. Fordi, et måltid må da vel avsluttes med en velfortjent dessert?

Derfor, gelato.

nice gater

 

 

 

 

Advertisements

Leave a Reply