Frustrerte fruer som pisker sine kjære til lydighet?

Noe jeg synes er utrolig merkelig her i Frankrike, så er det hvor ofte jenter jeg såvidt har rukket å bli kjent med, spør meg om kjæresten min og jeg krangler mye. Ofte kommer det som et femte spørsmål, etter “hvor er du fra?”, “hva jobber du med?”, “hvor lenge har du bodd her?”, “savner du hjemlandet ditt?”. Eller, nå overdriver jeg kanskje litt. Men et sted der inne i samtalen, blant alle disse obligatoriske bli-kjent spørsmålene, dukker altså “krangler dere mye?” opp som verdens mest selfølgelige ting å spørre en person du ikke engang visste hvem var, dagen i forveien.

Jeg har observert hvordan andre besvarer dette rare spørsmålet. Mange skryter over hvordan tallerker og kopper flyr i vegger og gulv mens en stakkars skremt mann løper til Sephora eller Victoria’s Secret med halen mellom beina for å kjøpe en liten unnskyld-gave til den frustrerte fruen.

“Nei, vi krangler nesten aldri”, svarer jeg fornøyd, og får en ganske uventet misfornøyd reaksjon tilbake.

“Men…dere må jo krangle…det er viktig å sette mannen på plass”, går ofte igjen som svar fra disse frustrerte fruene som tydeligvis pisker sine menn til lydighet.

Jeg himler med øynene, rister på hodet og sukker. Sette mannen på plass? Når han ikke engang har gjort noe galt, i utgangspunktet?

Argumentene disse kvinnene kommer med, til hvorfor mannen fortjener å måtte løpe i dekning fra flyvende tallerker og legge seg flat mens kvinnen hyler og skriker og tramper i gulvet som et bortkjemt barn i trassalder, er ikke engang hva jeg ville sett på som gyldige grunner til å engang heve et øyenbryn, og hvertfall ikke heve stemmen.

“Han kjøpte en helt ny barberhøvel, da jeg ba ham spesifikt om å kun kjøpe barberblader”, sa den ene frustrerte fruen, og meddelte videre at konsekvensene var en heftig, høylytt krangel og en mann som ble sendt på dør for å finne en måte å si unnskyld. (Han kom tilbake med et øyenskyggepalett fra Sephora).

“Han kastet opp, etter å ha vært ute på fylla med kompisgjengen”. Lørdagskveld på pub med gutta, var det ingen problem med. Ei heller at han kom hjem rundt midnatt. Tredje verdenskrig brøt derimot ut da han gikk på do for å spy. Straffen ble et flere ukers langt forbud mot å se vennene sine. (Hadde disse to hatt barn, ville det vært mer forståelig å bli sint over en slik situasjon).

“Han glemte å ta oppvasken”. Ah, en klassiker. Den frustrerte fruen straffet mannen ved å skrike til ham, la ham skrike tilbake, skrike litt til – og deretter pakket hun kofferten og dro hjem til foreldrene sine. Denne situasjonen kan jeg dog kjenne meg igjen i, og til tider bli smått frustrert over selv, da kjæresten min også er en mester på å glemme å gjøre husarbeid. Jeg glemmer det ofte selv også. Rettere sagt, jeg gidder ikke. Men vi snakker ut, vi samarbeider, og vi fordeler arbeidet likt.

Vi er på ingen måter perfekte, han og jeg, heller. Men forskjellen er at det ikke finnes noe ubalansert maktforhold hjemme hos oss. Vårt forhold er et demokrati, og ikke et diktatur. Jeg ønsker ikke å herske over kjæresten min. Han er sin egen herre.

Vi krangler ikke, vi diskuterer. Vi hever ikke stemmen, vi utdyper spørsmål og svar. Vi tar felles avgjørelser. Vi snakker ut om alt som er vondt og vanskelig. Og vi er begge klar over at den andre ikke er en tankeleser.

Kulturforskjeller forårsaker til tider konflikt, men vi løser dem alltid med kommunikasjon. Jeg forteller hvordan jeg opplever noe, hvordan jeg er vandt til at noe skal være, hvordan jeg kanskje misforstår enkelte ting på grunn av kjønnsforskjeller og kulturforskjeller. Han lytter, han deler hvordan han opplever det hele, hvordan han er vandt til at ting blir gjort, og hvordan han kanskje ikke forstod at jeg ikke forstod – på grunn av forskjeller mellom kvinner og menn, og forskjeller mellom min norske kultur og hans franske kultur.

Nå er ikke alle menn like flinke til å lytte og diskutere uten å heve stemmen heller. Men bedre blir det heller ikke om kvinnen ikke gir dem en sjanse til å prøve.

Uansett, å spørre en fremmed om vedkommende krangler mye med kjæresten sin er bare merkelig, og en egentlig ganske privat sak.

(bildene i dette innlegget ble tatt på stranda i Dunkirk ifjor)

strand

 

 

 

 

Advertisements

Leave a Reply