Å være dama til en franskmann – Hva har jeg lært?

Fascinasjonen, fantasien, drømmen om å bli forført av en heit franskmann som virkelig har skjønt hvordan man skal behandle damer (både på soverommet og på romantisk date), den har hengt ved meg siden lenge før skjebnen bestemte seg for å føre Julien og meg sammen.

Men, det er stor forskjell på drøm og virkelighet, som vi alle vet. Etter å ha tilbrakt over to år i Frankrike sammen med en franskmann, er det flere ting som ikke stemmer over ens med det bildet jeg hadde i hodet. Samtidig er det likevel enkelte ting som gjør at jeg er sjeleglad over å ha en franskmann i mitt liv – og kunne aldri gått tilbake et liv uten en stor dose frankofili i bildet.

Så hva har jeg da lært fra å observere min franskmann – og andre franskmenn (over 25 år) generelt?

  1. De er romantiske uten å være klar over det. Noen sier det med blomster, andre med sjokolade. Noen med gaver, andre med hjemmelaget middag eller dessert. De googler ikke “hvordan være romantisk” eller “hvordan øke sjansene for sengekos”. Kjæresten min er ikke engang klar over at han er romantisk, når han er det. I følge venninner, er ikke kjærestene deres klar over det heller. De er bare seg selv, gjør koselige små ting for å få sin kjære i godt humør, og de er ikke flau over å vise den utkårede at de har en myk side. Men for all del, ikke si noe til kompisgjengen!
  2. De er åpne om at de ser på og lyster etter andre damer – men det betyr ikke at de er oftere utro enn andre nasjonaliteter. Det handler mer om at det ligger i deres natur å være åpne om å prate om absolutt alt, totalt uten filter. Dessuten er det mange som liker å se kjæresten bli småsjalu. Det skaper spenning. For dem. For meg (og de fleste andre kvinner) skaper det intet mer enn irritasjon.
  3. De er ikke nødvendigvis flinke til å kokkelere. Unntaket er om du dater en profesjonell kokk eller en hobbykokk. Jeg håpet på å finne meg en type som kunne diske opp en helt perfekt soufflé og en nydelig crème brûlée – men alt jeg fikk var en fyr som aller helst inviterer meg med på restaurant eller kjøper takeaway-sushi hver gang jeg spør om han kan lage middag.
  4. Det franske språk er poetisk og vakkert…helt til man forstår hva dem faktisk sier. “Putain de merde” og “Quel fils de pute” er alt annet enn vakkert ut når man skjønner hva det betyr. Hvis du noen gang sitter på i bil med en franskmann, vil du dessuten legge merke til et heftig temperament bak rattet – og en stor sannsynlighet for at nettopp disse glosene blir flittig tatt i bruk.
  5. De setter pris på god mat og vin. Å leve sammen med en franskmann er kvalifikasjon nok i seg selv til å søke jobb på vinmonopolet. Takket være både kjæresten, familien hans og kompisgjengen, har jeg lært nøyaktig hvilke druer man finner i hvilke viner fra hvilke deler av landet. Og nabolandene. Jeg har lært hvilke årstall som var bra og dårlige vin-år, og hvilken vin som passer til hvilken mat. Og når man først er inne på mat, så har jeg blitt kjent med matretter jeg ellers aldri hadde hørt om, samt lært meg å bli langt mindre kresen og langt mer sofistikert i matveien enn det jeg var før. Man kan vel kanskje gå så langt å si at jeg har lært meg å bli en dannet pike. Hvem skulle tro det var mulig?
  6. De setter pris på det lille under. Frankrike er et av landene i verden som er på topp når det gjelder salg av sexy undertøy – og det er ikke uten grunn. Menn elsker å kjøpe elegant blondeundertøy til sin kjære, og kvinner elsker å overraske mannen med lekre truser, strømper og hofteholdere. Matchende BH eller korsett. Det er slike detaljer som holder lidenskapen i live, her i Frankrike.
  7. Humor er roten til alt godt. Her i Frankrike har de et ordtak som sier “Une femme qui rit est à moitié dans ton lit” som oversatt betyr “En kvinne som ler, er allerede halvveis i senga di”. Så om mannen min finner på å se på andre damer, ikke strekker til på kjøkkenet og spyr ut drøssevis av stygge ord mens han kjører bil, så er han i det minste en mester på å distrahere meg ved å gjøre romantiske småting, handle fine truser og få meg til å bryte ut i latterkrampe til enhver tid. 

(siden Julien helst vil være anonym, legger jeg kun ut bilder av oss der han er delvis gjemt bak fuskepels)

fuskepels

 

 

Advertisements

2 thoughts on “Å være dama til en franskmann – Hva har jeg lært?

Leave a Reply