En drømmeleilighet man ikke vil ha?

“Hva synes du? Liker du den ikke?”, spør Julien med en skuffet tone. Jeg ser meg rundt. Jo, leiligheten er nydelig. Den har faktisk alt jeg kunne ønsket meg fra en leilighet, med unntak av én ting. Og det har jeg dårlig samvittighet for. Jeg liker ikke nabolaget.

I går kjørte vi hele strekningen fra Paris til Toulouse. Sju timers kjøretur med en halvtimes pause innom McDonald’s for å spise lunsj (finfolk, som vi er).

Airbnb-leiligheten vår er praktisk nok (og ved en tilfeldighet) i samme nabolag som tre av leilighetene vi dro for å besøke i dag. To nye venter oss utover ettermiddagen.

Foreløpig liker jeg kun én av de tre leilighetene vi har besøkt, men samtidig klarer jeg ikke å se for meg et liv i dette nabolaget. Selv om det geografisk sett ikke er altfor langt unna sentrum, føles det likevel svært usentralt. Med unntak av massevis av hus og boligblokker på rekke og rad, er det absolutt ingenting her. Ingenting.

Her står jeg, og vurderer å takke nei til en stor, lys leilighet med to soverom, stor balkong, store vinduer, godt med skap-plass. Den er jo faktisk helt perfekt.

Nabolaget er stille og fredelig. Ingen støy, ingen problemer, men heller ingenting å gjøre.

Bakerier, butikker, restauranter, barer, alt må man ta metro, trikk eller buss for å besøke. Eller bil.

Etter hvert har jeg jo tenkt å starte min egen business, og vil ofte bli nødt til å komme meg hjem relativt sent på kveldene. Bilsertifikat har jeg ikke. Hvordan vil jeg komme meg hjem om det ikke går noen nattbuss?

“Du klarer fint å gå en tjuefem-minutters tur, klarer du ikke?”, spør Julien kritisk. Jeg har sagt det før, og gjentatt det igjen og igjen. Jeg, som er kvinne, tar en enorm risk ved å gå helt alene, midt på natten. En tjuefem-minutters gåtur i mørket kan faktisk ende opp med å bli min siste gåtur noensinne, om jeg er riktig uheldig og møter på feil person.

“Slutt å være så paranoid. Du lager problemer ut av ingenting”, fortsetter han. Nå er det ikke lenge siden en fransk kvinne ble voldtatt og drept mens hun var ute på joggetur i nabolaget sitt, sent på kvelden. Det handler ikke om å være paranoid. Det handler om å være realist. Vi lever i en verden full av mennesker med onde hensikter. Dessverre.

“Skal du tenke sånn, kan du like greit bare sitte hjemme og aldri forlate leiligheten”, sier han surt. Han skjønner virkelig ikke poenget. Men så har han levd et ganske skjermet liv også. Aldri møtt noen som har blitt voldtatt, aldri møtt noen som har blitt overfalt, aldri følt seg truet og redd.

Vi får bare være enige om å være uenige.

Han ønsker helst å bo stort og flott. Jeg ønsker helst å bo sentralt.

To nye visninger venter oss i kveld.

Ender vi likevel opp med å ta “drømmeleiligheten”, så får jeg vel bli stamkunde hos Uber.

Her er noen bilder fra Airbnb-leiligheten vi leier mens vi leter etter permanent plass å bo.

soveromm

balkong

dekorasjon

sitat på fransk

“Livet handler ikke om å vente til stormen har passert. Det handler om å lære seg å danse i regnet”

 

 

 

 

 

Advertisements

Leave a Reply