Vennligst gjem pakker fra mannen min

“Nå må jeg nesten sette foten ned og gi deg et shoppeforbud ut året”, sier Julien med en hissig tone.

Jeg hadde nettopp mottatt en pakke på døra, fra Amazon. Tidligere på morgenkvisten tagget jeg ham ironisk nok i et (etter min mening) morsomt bilde som dukket på Facebook feeden min, av en dørmatte hvor det stod skrevet “please hide packages from my husband(vennligst gjem pakker fra mannen min)

Kommentarfeltet til bildet av denne dørmatten var stappfullt av historier fra shoppeglade kvinner og deres erfaringer med forsøk på å gjemme pakker fra sine samboere/ektemenn. Alt fra å få UPS-mannen til å gjemme pakkene i søppeldunken eller i en busk like rundt hjørnet, til å få pakkene levert til en annen adresse (jobben, bestemor eller naboen).

Selv har jeg aldri hatt en sjanse til å skjule netthandelen min fra Julien.

I leiligheten vi bodde i tidligere, kom pakkene som regel alltid på døra sent på ettermiddagen eller tidlig på kvelden. Med andre ord, etter gubben var kommet hjem fra jobb. Herr Nysgjerrigper som alltid skal vite hva jeg har kjøpt, for å deretter surmule og klage over at jeg allerede har altfor mange par sko, for mange vesker, for mange og for mye av alt.

Problemet hans er ikke at jeg bruker penger på klær og sko (til orientering: mine penger). Problemet er at jeg fyller opp leiligheten med flere saker og ting enn det vi har kapasitet til.

Og nå som vi er på flyttefot, og julaften er like rundt hjørnet, ville det jo vært logisk å ta en pause fra all netthandelen og heller ønske meg klær og sko til jul.

Ja, hjernen min sier stopp, men hjertet sier fortsett – og banker raskere og raskere for hver “continue to payment” (fortsett til betaling) og hver epost som bekrefter at pakken er sendt, og på vei hjem til meg.

Jeg har blitt avhengig av adrenalinen det gir meg å bestille fine ting og motta pakker i posten. UPS-mannen er min Julenisse, og min adrenalin-dealer.

Den følelsen av å stå der med en stor pakke i hendene, og med et stort håp om at innholdet kommer til å matche beskrivelsen og bildene som fristet meg til å putte varene i handlekurven hos Amazon eller eBay. Og ikke minst…bestilte jeg riktig størrelse?

I blant blir jeg dypt skuffet. Andre ganger blir jeg overlykkelig.

Nå ønsker jeg bare å motta de siste to-tre pakkene jeg venter på, før vi flytter sørover.

Jeg vil åpne dem  i fred og ro uten å bli kritisert av en mann som ikke skjønner noen ting.

“Dere kvinner er alle like”, mumler Julien.

“Ja, så hvorfor klager du? Du vet nøyaktig hva du gikk til, da du valgte å være sammen med en kvinne”, svarer jeg da.

skinnjakke

 

 

 

 

Advertisements

Leave a Reply