Slutt på pendling?

Halv sju. Tom mage, men nydusja og nysminket. Med ferdigpakket koffert og stressnivå på høygir, løp jeg i all hast på mine høye hæler. Klikk-klakk, klikk-klakk, klikk-klakk. Julien som er høy og langbeint, behøvde ikke å løpe. Ett steg for ham er tre steg for meg.

Vi hastet oss av gårde til trikken og videre til flyplassen. Nok en gang forlot vi en Airbnb-leilighet. Nok en gang forlot vi Toulouse.

Forhåpentligvis er dette siste runde med pendling frem og tilbake før vi endelig får slått oss til ro. Om et par uker starter jeg jo tross alt i denne nye 9-4 tilværelsen min, med rutiner og kolleger og det hele.

På flyplassen i Paris ventet svigerfar på oss. Med den beste gaven jeg kunne tenke meg, akkurat der og da. Ferske bakevarer, pain au raisin og chausson aux pommes i en hvit liten papirpose. Frokost. Endelig!

Etter å ha løpt til trikken og videre gjennom flyplassen og halvsovet meg gjennom en 50 minutters flytur, var det virkelig godt å få i seg noe mat.

Godt plantet i sofaen, titter jeg nå gjennom alle bildene jeg har tatt i Toulouse – de eneste souvenirene jeg har tatt med meg fra byen, med unntak av et par øredobber som jeg ikke klarte å motstå da jeg så dem i butikkvinduet. En søt liten boutique drevet av en trivelig dame som syntes det var så hyggelig å få en nordmann på besøk. Mademoiselle, vous avez des beaux yeaux, sa hun. Å få høre at man har fine øyne er jo alltid koselig – salgstriks eller ei.

Det er uansett hyggelig å flytte til en by hvor selgere gir deg komplimenter, og fremmede gir deg en hjelpende hånd og et smil når du trenger det. Om vi alle var like snille mot hverandre, ville verden vært et bedre sted.

øredobber

blomstrete body

makroner

vinduskarm

iskaffe

byen

 

Advertisements

Leave a Reply