Oppi det hele blir dem man er glad i forsømt…

Da var antrekk til neste jobbintervju brettet og pakket ned, sammen med alt det andre jeg ønsker å ta med meg til Toulouse.

Ny Airbnb leilighet, nytt nabolag, nye muligheter.

Jeg krysser fingrene for at dette blir siste gang jeg må pendle frem og tilbake på denne måten. Dette er slitsomt, dyrt og jeg er lei av å føle meg “hjemløs”. Foreldrene til Julien er sikkert drittlei av å ha meg boende her, også.

I tillegg har jeg en tendens til å bruke altfor mye penger på “tull” i perioder hvor jeg føler meg stresset. Som om en shopping-mani noensinne har kurert noe som helst.

Men slik reagerer altså jeg på stress.

Og jeg vet meget godt at det ikke løser noen som helst problemer, men skaper nye i stedet.

Stress gir meg panikk, jeg blir frustrert, irritert og til slutt lei meg, før jeg tar grep og snur tankene over på andre ting for å distrahere meg selv fra alt som plager meg.

Dette gjør jeg som oftest ved å dra ut for å fotografere (fornuftig), bruke penger på tull (svært ufornuftig), spise ute på restaurant (ikke spesielt fornuftig) og kjøre maraton med alt jeg kommer over av dokumentarer på Netflix og YouTube (fornuftig, om innholdet gir mening). Et sted oppi alt dette blir stakkars Julien glemt, og jeg får dårlig samvittighet og blir lei meg for å ha forsømt kjæresten min.

De siste månedene har jeg absolutt ikke følt meg som en god kjæreste, en god venn, et godt menneske. Jeg har følt meg som en eneste stor byrde.

Men på tirsdag kan alt snu.

Får jeg jobben, starter jeg allerede uken etterpå. Og da ruller snøballen av gårde. Leilighetsjakten kan sette i gang, rutinene faller på plass – og jeg kan endelig lene meg tilbake og puste lettet ut.

Og i dag har jeg tredd på meg min favoritt-body, en løstsittende cardigan, komfortabel bukse – og et stort glis.

Hvis man ikke smiler til livet, selv når stressende situasjoner tar overhånd, så vil ikke livet smile tilbake heller.

body undiz

kul body

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Advertisements

Leave a Reply