Han vet nøyaktig hva jeg liker…

Torsdag. Siste kveld i Toulouse. Siste mulighet til å kose oss fullt ut og glemme alt som ventet oss på stedet vi midlertidig kaller for “hjemme”, med mennesker som synes synd på oss fordi alle prosjektene våre er satt på vent.

Ei flaske rødvin (eller to) gjør underverker for sjelen (men kanskje ikke for kroppen) når man har behov for et effektivt anti-stress middel. Det samme gjør god mat.

smiler

Det er så fint å tilbringe tid sammen, bare oss to.

Ingen mas, ingen svigers, ingen forpliktelser – kun en sort himmel, byens vakre belysning, god vin og deilig mat.

Mandag kveld, da vi ankom Toulouse, handlet vi inn ei flaske rødvin og dagligvarer. Deretter la jeg meg på sofaen i dvalemodus, og lot min kjære Julien stå for kokkeleringen på kjøkkenet.

Spaghetti bolognaise, versjon fiks-ferdig-gå.
Jeg kunne ikke la være å flire da maten ble servert. Hele situasjonen; ny leilighet, super-enkel middag, rødvin, jeg som ligger på sofaen som en slapp potetsekk, og ser på at han lager mat…Alt dette minnet meg om en sådan stereotypisk klein første date, hvor gutten prøver hardt å imponere jenta, og inviterer henne på middag hjemme hos seg. For å deretter virkelig slå på stortromma ved å servere (billig) rødvin på daten. Eneste som manglet var “Netflix and chill”.

Eventuelt bytte ut rødvin med pils, og spaghetti med Grandoisa.

Nå trenger ikke Julien å rigge til Netflix for å garantere at det blir action i heimen, uansett. Dessuten, spaghetti er digg. Det samme er Grandiosa (men det sier jeg ikke høyt).

Torsdag kveld ble det selvsagt også action. Men denne gang servert med en svær dose romantikk (og bedre vin).

skål

En koselig restaurant i et grotte-lokale (La Cave au Cassoulet) med røde mursteinsvegger og varm atmosfære. Restauranten minnet meg om et utrolig sjarmerende spisested som jeg besøkte i Praha, for tre år tilbake.

Og Praha, det er jo faktisk byen hvor jeg og Julien møttes for første gang. Derfor vekket dette en nostalgi i meg. Jeg lengter tilbake til Praha. Og jeg gledet meg over å være i Toulouse.

Julien liker å vekke liv i gode minner, gjenskape dem, og få hver eneste date til å føles ut som om den er en av våre første. Selv etter snart tre år som kjærester, to og et halvt år som samboere.

Helt siden den dagen han sendte meg en eske konfekt i posten, fra Frankrike til Norge, har det vært soleklart for meg at dette er en kar som vil gå langt for å holde liv i kjærligheten.

Og det gjør han.

Med og uten vin.

Med og uten mat.

Med og uten “Netflix and chill”.

forrett

hovedrett

broen

 

 

Advertisements

Leave a Reply