Jeg elsker denne byen og alt den gir meg

To dager har gått siden vi kom hit, til denne fantastiske byen jeg snart kan kalle mitt hjem. En by full av liv, full av smilende mennesker, en by full av muligheter.

Politibetjente som smiler og ønsker deg en god dag. Servitører som vitser og ler. Butikkansatte som pakker varene for deg, for å gi best mulig service. Baristaer som kommer innom bordet ditt for å høre om alt står bra til, om kaffen falt i smak.

Det høres ut som et eventyrland. Som Kardemommeby eller Mummidalen. Noe som ikke eksisterer. Men jo, det gjør det faktisk.

Det kommer nok en dag hvor vi vil oppleve sinne, frustrasjon, frykt eller tristhet her også. Men jeg tviler på at det kommer til å bli på samme nivå som i hovedstaten.

Mennesker her har en mye mer avslappet (og optimistisk) holdning til livet. Og så hjelper det kanskje litt at været her nede er langt mye bedre enn i Paris?

Ah, her sitter jeg i morgenkåpen min og drømmer meg bort.

Vil det bli lett for meg å få nye venner her?

Burde jeg melde meg på et eller annet kurs for å bli kjent med andre mennesker (utenfor jobb)? Matlagingskurs? Dansekurs? Yoga? Språkkurs?

Alle disse sommerfuglene i magen er en god bekreftelse på hvor mye jeg gleder meg til å få flyttet alle sakene mine ned hit.

Ah, det føles som å være…forelska. Kan man virkelig bli forelska i et sted?

Toulouse kalles la ville rose, som betyr “den rosa byen”. Dette på grunn av byens mange bygninger laget av rød teglstein, noe som kjennetegner denne vakre byen i Sør-Frankrike.

Når mørket faller, lyser byen opp. Bygninger og gatelys stråler om kapp, og byens mest kjente bro Pont Neuf (Nybrua) danner en nydelig refleksjon i vannet. Atmosfæren er bare helt…magisk.

Ja, dette er la vie en rose.

nybrua

toulouse gate

marked

god morgen

nattestid

kunst

natt byliv

rosa morgenkåpe

 

 

Advertisements

Leave a Reply