En hilsen fra en av Tysklands mest romantiske byer

Forrige tirsdag våknet jeg såpass tidlig at jeg fikk sett et glimt av soloppgang der jeg våknet til vår første morgen i den vakre byen Dresden. På kalde tær trasket jeg forsiktig over parketten, med nakne lår og overkroppen pakket inn i den store grå System of a Down band-t-skjorta som jeg kjøpte til min kjære på Download-festivalen i Paris for et par år siden. Med trøtte øyne tittet jeg ut vinduet på menneskene som passerte forbi langs Görlitzer Strasse, de aller fleste ikledd boblejakker og luer i ulike farger og fasonger.

Julien og jeg dekket på frokostbordet samtidig som hans foreldre dro ut for å handle ferske rundstykker fra bakeren på hjørnet. Skogsbærjuice, eplejuice, nykvernet kaffe, servelat med pikant paprika, skinke med biter av champignon, salami med parmesanskorpe, kremost med pesto, gulost med ramsløk, leverpostei med gressløk. Mine kommende svigerforeldre dukket etter kort tid opp med rundstykker med solsikkefrø og fletteloff med valmuefrø, en perfekt start på vår første morgenstund i Dresden.

G

Noe vi aldri ville ha visst om, hadde det ikke vært for Le Routard-guideboka vår, en fargerik liten skatt som lå skjult i vår gate, en passasje ved navn Kunsthof, blått og gult og mønster og design, et møtested for kunstnere, et sted som på slutten av 90-tallet ble løftet opp og frem, gjenoppstått fra de døde, et prosjekt som siden den gang har blomstret for fullt med sine spreke farger og kunstneriske arkitektur, et kunstsenter, butikker, gallerier og kafeer, alle fasader malt i friske flotte nyanser.

Gult bygg

Fra nymoderne arkitektur til byens historiske monumenter, mitt hjerte banket raskere og raskere for hvert eneste fotografi jeg knipset, en by jeg var i ferd med å falle hodestups for, en undervurdert romantisk perle som overgikk alle forventninger.

Arkitektur Dresden

Hånd i hånd utforsket jeg gamlebyen sammen med min kjære, blant vakre bygninger som den flotte kirken Frauenkirche og Kunstakademiet, Zwinger, Theaterplatz og Slottskirken, store imponerende landemerker hvorav flere opprinnelig ble bygget på 1800-tallet.

Monum

Trist ble jeg av å tenke på hvor mye tid og krefter det har kostet folket å bygge alle disse arkitekturskattene opp igjen, hvor grusomt det må ha vært å se byen bli jevnet med jorden, en høyt elsket by, nordens Firenze.

Dresden utsikt

Tiden leger heldigvis alle sår. Dresden har, som resten av Europa, reist seg og blitt bygget opp igjen, til den grad at man i dag aldri kunne forestilt seg den katastrofale natten da alle disse landemerkene som jeg nå beveget meg blant, ble visket bort. Alt vi så nå, var kjærlighet.

Kjærlighet

Fra Zwinger, palasset og katedralen filmet jeg videosnutter som jeg deretter sendte til min mor. Du skulle vært her, skrev jeg, forelsket som jeg nå var blitt i vakre Dresden, en by full av flotte bygninger i barokkstil med vakre små gulldetaljer, en by som på mange måter minnet meg om den Tsjekkiske hovedstaden Praha, byen som har fått en stor plass i mitt hjerte, byen hvor kjærlighetshistorien til Julien og meg først startet for snart fem år siden.

Julien

Sammen med Julien sine foreldre tok vi oss en liten tur opp til toppen av Frauenkirche for å få et komplett bilde av byen. En nydelig utsikt fra en like nydelig kirke, innvendig som utvendig, med sitt flotte glamorøse interiør. Forrige uke var vi på konsert her, fortalte moren til min kjære, der vi sammen trasket nedover fra utsiktspunktet, forbi en glassvegg som ga oss muligheten til å beundre kirkens flotte sal på avstand. Mozart, spesifiserte hun.

Frauenkirche interiør

Jeg har også lyst til å lytte til Mozart sine mesterverk i omgivelser som disse, lot jeg henne vite. Mange vil nok tenke at det er underlig at en person som meg, som er så glad i rock-og metall også elsker klassisk musikk. Det finnes en tid og et sted for alt, Rammstein og industriell arkitektur i Berlin, Mozart og barokkstil i Dresden.

S

Arkitekturperle

Statue

IMG_20191212_203037

Zwinger

IMG_20191212_203341

Statue zwinger

IMG_20191212_201904

Blå vegg

Advertisements

Første kveld i Dresden og det historiske Striezelmarkt

Notater fra mandag og reisen fra Berlin til Dresden.

Våre kofferter er pakket. Etter en tidlig frokost, sjekker vi ut av hotellet og haster oss av sted til Berlin Hauptbahnhof med buss, for å reise videre med tog til neste destinasjon, Dresden, hvor vi vil møte Julien sine foreldre og tilbringe resten av ferien sammen med dem. Togbilletter har vi kjøpt via nettsiden til Deutsche Bahn for flere uker siden, men seter har vi glemt å reservere. Å finne ledige plasser på toget viser seg dermed å bli en enda større utfordring enn forventet. Vi ender til vår store skuffelse opp med å bli sittende to timer på gangen i togvogna, sammen med sykler og barnevogner, med andre reisende som heller ikke har klart å finne seg et bedre sted å sitte.

Julemarked

Temperaturen i Dresden er mye lavere enn i Berlin, kraftig vind og småyr, jeg knytter skjerfet enda strammere og trer den hvite strikkelua godt over ørene. Vi møter Julien sine foreldre med en stor klem, sammen tar vi trikk fra Dresden Neustadt til Görlitzer Strasse for å hente nøklene til leiligheten og legge fra oss bagasjen. Etter å ha gjort oss kjent med nærområdet og leiligheten og slappet av på sofaen en liten stund, tar vi trikk mot sentrum for å besøke Tysklands eldste julemarked, Striezelmarkt, oppkalt etter den tradisjonelle fruktkaken fra samme sted.

Dresdner Striezelmarkt

Et julemarked som har eksistert siden 1434, en tradisjon som i år blir feiret for 585. gang, det historiske markedet i Dresden tiltrekker rundt tre millioner besøkende årlig, i år er også vi del av denne statistikken. Trikken stopper like ved julemarkedets inngangsparti, Dresdner Striezelmarkt. Med kameralensen fanger jeg dekorasjoner og detaljer i tre, duse blinkende julelys, pariserhjul og et vakkert juletre som pryder den store plassen.

Utsikt julemarked

Vi starter feiringen av vår første kveld på Striezelmarkt, hendene varmes over noe godt å drikke, en kopp varm hvit sjokolade til meg og varm jordbærpunsj til Julien og hans foreldre. Lyden av julehiten jingle bell rock spilles over høytalerne fra baren, vi nynner og skåler med våre fine julekrus, mønster av snøfnugg og små stjerner. Dresdner Striezelmarkt 2019.

Julemarked drikke

Etter å ha hygget oss med varm sjokolade og punsj, ser vi oss rundt etter noe godt å spise. Hva med en liten ungarsk smakebit, et lite gjensyn med lángos, den friterte godsaken som Julien og jeg fikk smake for første gang på julemarkedet i Potsdam. Hans mor er noe skeptisk ved første øyekast, men smaker likevel. Knasende utvendig, myk innvendig, toppet med hvitløkskrem, gressløk, tomat, ost og skinke. Dette var da ikke så verst, innrømmer hun.

Langos

En kunstig slede dekket med pelstepper står til disposisjon for dem som ønsker å enten slappe av et lite øyeblikk eller ta noen koselige julebilder under julestjernene som lyser opp den store sleden. Min kjære og jeg benytter anledningen til å ta et par kjærestebilder sammen, rart er det å tenke på at dette vil bli vår siste julefeiring som ugift!

Kjærlighet

I morgen venter en ny og spennende dag i Dresden, den vakre byen tidligere kjent som Nord-Europas Firenze, en østtysk arkitekturperle som jeg i årevis har lengtet etter å besøke. Ingen tid på året kunne vært bedre enn nettopp nå i førjulstiden, hvor byens vakre gamle sentrum fylles med ulike sjarmerende julemarkeder og juleglade gjester. Hvor det kjølige vinterværet glemmes bort, der man i sosialt lag koser seg på trivelige vertshus hvor tysk tradisjonsmat serveres. Juledekorerte gater og fyldige juletrær med flotte lys skaper denne gode atmosfæren som vi har gledet oss så sårt til å føle på, helt siden vi i sommer begynte å prate om å reise til Tyskland for å besøke julemarkeder i desember måned.

Nøttekn

Et barnekor synger den tyske versjonen av klassikeren Glade Jul, de synger så vakkert og stemningen er så varm og god at jeg røres til tårer. Kan jeg få lov til å bli værende i Tyskland frem til jula er over?

Juletre utsikt

Julefeiring kjærlighet

Gløgg

Jul i Tyskland

Julehytt

 

 

East Side Gallery, Charlottenburg Slott og enda flere julemarkeder

Søndag i Berlin. Vi starter dagen med en tur til East Side Gallery, den lengste gjenværende delen av Berlinmuren, med et ønske om å se “Mein Gott, hilf mir, diese tödliche Liebe zu überleben“, det berømte graffitimaleriet av Dmitri Vrubel som skildrer den broderlige omfavnelsen mellom Leonid Bresjnev og Erich Honecker, malt etter et fotografi som fanget det ikoniske øyeblikket i 1979, under feiringen av DDR’s 30-årsjubileum.

Mein Gott

Vi tar t-bane til østkanten og Warschauer Strasse, over en kilometer med mur, 1.3 for å være nøyaktig, hvor gatekunstnere har fått uttrykke seg og skapt meningsfulle graffitimalerier for East Side Gallery, til glede for alle turister som ønsker å lære litt om Berlin-og Tysklands historie.

Tysk flagg davidstjerne

Vi stiger av metroen, krysser gaten og stopper opp et lite øyeblikk for å få et glimt av den historiske broen Oberbaumbrücke før vi beveger oss videre mot murens mange kunstverk, en bro som ble delvis bombet under andre verdenskrig og senere fungerte som grensekontrollpost mellom øst og vest, frem til murens fall.

Berlin bro

Berlins historie interesserer meg. Jo mer jeg lærer, jo sterkere blir ønsket om å lete etter både biografier og gode romaner basert på, eller inspirert av, Berlin og samfunnet, fra en tid lenge før jeg ble født til den dag i dag. East Side Gallery rører meg, malerier som skildrer et ønske om et samlet samfunn, om fred og likebehandling, rart er det å tenke på at moren til Julien vokste opp på Berlinmurens vestside, og at hans far var soldat i førstegangstjeneste, stasjonert i Berlin. Tyske Lydia og franske Pascal ble kjent med hverandre på diskotek i den amerikansk-kontrollerte delen av Vest-Berlin, ti år senere gråt de av glede foran TV-skjermens nyhetssending 9. November 1989, murens fall, folkets frihet.

Berlinmuren

Videre fra Warschauer Strasse tar vi t-banen til Spandau og endestasjonen i motsatt retning, akkurat som i går, da vi dro direkte fra Rammstein-museum i nord til Potsdam og linjens endestasjon i sørvest. Også i Spandau skal vi besøke et julemarked, et av byens beste ifølge min kommende svigermor.

Pariserhjul

Det første som møter oss i Spandau er et lite pariserhjul og munter julemusikk. Vi spiser grov bakst fylt med tomat og mozzarella, dagens første smakebit fra de mange bodene vi passerer forbi. Tørsten slukkes og hendene varmes over en deilig kopp varm sjokolade til meg og varm kirsebærpunsj til ham.

Julemarked bakst

Med hver vår gaffel deler vi etter hvert også en generøs porsjon käsespätzle, en form for pasta blandet med ost, løk, i denne omgang også bacon og persille. En siste smak av Spandau før vi drar videre til Charlottenburg Schloss, for å besøke julemarkedet på slottsplassen.

Käsespätzle

Atmosfæren er eventyrlig, med utsikt mot det historiske slottet fra gårdsplassens julemarked, det fineste markedet vi foreløpig har besøkt på turen. Med store øyne beundrer vi den flotte utsikten mot Charlottenburg Schloss, et vakkert slott bygget i italiensk barokkstil på slutten av 1600-tallet, i dag en turistattraksjon og museum, vi drikker gløgg og fotograferer omgivelsene.

Charlottenburg slott

Røsti med hvitløkskrem, vi deler denne siste lille fristelsen før vi tar buss videre til hotellet for å slappe av en liten stund i fred og ro og varme.

Røsti

Kvelden fører oss etter hvert til et skandinavisk-inspirert julemarked kalt Lucia Weihnachtsmarkt, med beliggenhet på tomten til KulturBrauerei, et tidligere ølbryggeri som i dag fungerer som kulturhus. Markedet er til vår store skuffelse så folksomt at vi knapt klarer å bevege oss, lenge blir vi derfor ikke værende i dette kaoset hvor vi begge får følelsen av å være to stimfisk som svømmer med strømmen i en tett stor flokk. Vi bestiller heller hver vår øl på en ølbar i nærområdet, Message in a bottle, hvor stillhet er en velsignelse og varme lokaler med myke sofaputer er en luksus.

Lucia marked

Middag spiser vi på den tradisjonelle restauranten Zur Haxe i området Prenzlauer Berg, et hyggelig spisested med enda hyggeligere priser. Julien bestiller husets spesialitet, svineknoke i brun saus, jeg går for kyllingbryst i plommesaus. Enorme porsjoner og deilig mat, hit må vi komme tilbake, hit må jeg ta med meg mine foreldre, sier Julien.

Zur Haxe

Flere bilder fra Spandau…

Åpen flamme

Julemarked Spandau

Kjerre

Spandau

…noen bilder fra Charlottenburg…

Charlottenburg slott

Julemarked charlottenburg

Slott Berlin

Orkester

Skål

Julekopp
… Og East Side Gallery

Berlinmur

Berlin

Graffitimaleri

Rammstein-museum, julemarked og nydelige Potsdam

Vi våkner opp til vår første dag i Berlin, jeg er uthvilt mens han har sovet dårlig, hotellsengen er til min store glede og hans store skuffelse utrolig myk og varm. Frokostbuffeten er stappfull av mennesker, å finne et ledig bord viser seg å være lettere sagt enn gjort. Vi ender til slutt opp på hver vår barkrakk ved vinduet, med utsikt mot hotellets bakgård. Vi observerer ekorn og fugler, en fin liten underholdning på morgenkvisten.

Frokostbuffeten tilbyr et godt utvalg av pålegg og brød, men kunne gjerne også ha servert et par varmretter. Pølser og tomatbønner ville for eksempel vært fint. 

Etter frokost tar vi toget nordover til Wilhelmsruh for å besøke suvenirbutikken-og museet til metalbandet Rammstein, et must for alle fans som skulle være så heldige å befinne seg i Berlin på riktig tidspunkt i forhold til de ekstremt korte og tilfeldige åpningstidene (fra klokka ti til to, en til to dager i måneden). Som forventet blir vi stående i kø sammen med mange andre fans før vi endelig får lov til å besøke det bittelille museumsområdet hvor rekvisitter og kostymer fra tidligere turneer står på utstilling.

Rammstein lokaler

Jeg handler med meg et par tøfler med bandlogo, sammen med to t-skjorter. Julien kjøper seg også en t-skjorte som skal tas i bruk når vi igjen skal på tur til Berlin i juli, da for å se nettopp dette bandet live på Olympia Stadion, vår tredje Rammstein-konsert på fire år. 

Julefeiring smil

Fra Rammstein til julemarked, i motsetning til tidligere tar vi nå toget helt til endestasjonen i sør, en togtur som fører oss til den flotte byen Potsdam, en by kjent for sine vakre slott, en by som grenser til den sørvestlige delen av Berlin. Vi tar trikk inn til sentrum fra togstasjonen, en trikk som leder oss direkte til byens lille julemarked hvor vi umiddelbart kjøper oss noe varmt å drikke, eggepunsj til meg og varm eplecider til ham.

Langos

Et marked fordelt på to områder, boder på rekke og rad på samme side av veien som byporten Brandenburger Tor (ved samme navn som porten i Berlin), resten av markedet holder til på motsatt side av veien. Vi vandrer fra bod til bod med sultne blikk, duften av pølser, røstipoteter og paprikakrydrede champignoner i hvitløkskrem får våre magesekker til å rope etter mat. Vårt første måltid blir den ungarske hurtigmat-spesialiteten lángos, fritert deig toppet med yoghurtdressing, ost, skinke og vårløk, en deilig første smaksopplevelse fra årets første besøk på julemarked.

En annen bod har også vekket Julien sin interesse, en baker som tilbyr grove rundstykker med fyll av mozzarella og salami, dekket med store mengder hvitløkskrem på toppen. Også en av disse rekker vi å smake før vi rusler videre for å få med oss resten av markedet. Baksten smaker forsåvidt godt, men inneholder etter min mening altfor mye brød i forhold til fyll.

Vi deler til slutt en liten porsjon velkrydrede champignoner i hvitløkskrem før vi forlater julemarkedet for å besøke de historiske landemerkene Potsdamer Stadtschloss og Obelisk, to av mange flotte severdigheter i Potsdam.

Julemarked

Samtidig som sola går ned og himmelen farges sort, tar vi toget i retning hotellet vårt som ligger i samme område som julemarkedet ved Kaiser Wilhelm-kirken, det store fine markedet som for noen år siden ble rammet av en stor tragedie. Tradisjonelle dekorasjoner med fin belysning og lyden av klassisk julemusikk skaper en stemning så varm og så koselig, den perfekte kur for alle oss som føler på en nedstemthet, der vi dag etter dag lengter oss bort fra vintermørket og tilbake til de lyse sommerkveldene. Vi avslutter kvelden over rødvinsgløgg og currywurst, i morgen skal vi besøke East Side Gallery og enda flere julemarkeder.

Fra Potsdam…

Potsdam

Potsdam bygninger

IMG_20191202_143059

IMG_20191202_143147

Potsdamer Stadtschloss

Pepperkaker

Nisse

Julepynt

Pariserhjul Potsdam

Potsdam port

Brandenburger Tor Potsdam

Juletrær

Vi besøker røykfylte utesteder og spiser tradisjonell mat i Berlin

Fredagen er endelig her. Direkte fra møte med ledelsen på jobb, haster jeg meg til flyplassen Toulouse-Blagnac for å møte min kjære som på forhånd har sjekket inn bagasje og printet ut boardingkort til oss begge. Takket være den ekstremt pratsomme Uber-sjåføren og hans mange snarveier, kommer jeg meg heldigvis frem tidsnok til å rekke en liten lunsj og en pumpkin spice latte på en av flyplassens mange kaféer før tiden er inne for ombordstigning på flyet.

Julegaver

En to timers flytur fører oss videre til Berlin, hjembyen til moren til Julien. Vi tar buss fra flyplassen Berlin-Tegel direkte til Tiergarten, dyrehagen, hvor en femten minutters gåtur leder oss videre til Holiday Inn Express Berlin City Centre-West, hotellet hvor vi skal overnatte disse neste tre nettene. Klokka har allerede blitt seks, mørket har lagt seg over de mange høytidsdekorerte gatene, julebelysning på hvert eneste gatehjørne lyser opp den mørke nattehimmelen.

Dyrehagen Berlin

Lenge blir vi ikke værende på hotellrommet før vi slenger på oss jakke og sko, ivrige etter å få utforsket i hvert fall en liten brøkdel av storbyens dynamiske uteliv, med et mål om å besøke minimum to stilige cocktailbarer, og deretter spise middag på et tradisjonelt vertshus.

Berlin

Fra Wittenbergplatz tar vi t-bane sørover, kvelden skal vi tilbringe i Kreuzberg-området, et nabolag i vekst, hvor trendy barer og kafeer blomstrer som tulipaner i en nederlandsk blomstereng.

Uteliv

Kveldens første drink blir for meg en whiskey sour og for ham en halvliter berliner weisse på en liten bar som heter Dschungel (jungel på norsk), et utested som kler sitt navn, dekket i tapet med plantemotiv, grønne grener henger tett i tett ned fra taket, andre plantevekster klatrer oppover bardisken, jeg burde kanskje ha bestilt noe mer eksotisk, men valget faller likevel på en sour.

Jungel utested

Jeg ønsker å betale med kort, men får beskjed av den franske bartenderen på fransk at han dessverre bare godtar kontanter. Lukten av røyk fyller det lille lokalet som en ekkel tåke, overrasket er vi begge over at røykeloven tydeligvis ikke gjelder på små utesteder i Berlin.

I jungelen spilles rolig jazz over anlegget. Baren er for det meste full av mennesker som snakker engelsk til hverandre med ulike aksenter. Selv snakker jeg fransk til bartenderne som begge snakker fransk til hverandre, de velkledde kvinnene ved bordet ved siden av vårt veksler mellom engelsk og svensk, en mann og en kvinne som bestiller hvert sitt glass portugisisk rødvin snakker engelsk med britisk aksent.

Videre tar vi kveldens festligheter til en bar som heter Mama, hvor Julien nok en gang går for en halvliter, mens jeg bestiller en cocktail. Denne gang med smak av eple-og kanel, Apfel Strudel kalles drinken, oppkalt etter den tyske eplekaken.

Hipsterbule

En hipsterbule med salsamusikk over høytalerne og tung røyklukt hengende i lufta. En høy og mørk bartender med tykt skjegg og fargerik Hawaii-skjorte serverer drinker til kule berlinere og Erasmus-studenter med store briller og retro klær. Store neonskilt henger på de nakne brune veggene, “I lie that I’m in artist” står skrevet på et av dem.

Vertshus

En sen middag og en siste øl nytes på restauranten Wirtshaus Hasenheide, et tradisjonelt tysk vertshus hvor en hyggelig servitør som heldigvis snakker engelsk tar seg av bordet vårt. En adresse vi fint vil notere til et senere tidspunkt, dette trivelige spisestedet i Kreuzberg, et sted som byr på store porsjoner, god service og lave priser.

Overlykkelig over å ha sett kjøttrulade på menyen, bestiller Julien denne retten som hans nå avdøde bestemor pleide å servere ham da han som barn ferierte hos henne i Berlin. Selv bestiller jeg Berliner Bollenflesch, langkokt lammekjøtt i brun saus servert med kokte poteter, et fint første måltid og en fin start på vårt ni dager lange opphold her i Tyskland.

Tysk mat

Vi legger oss relativt tidlig og ser frem til en lørdag hvor vi vil kose oss glugg (eller gløgg) ihjel på julemarkeder, samt en liten tur til butikken-og museet til metalbandet Rammstein.

Selfie

Juletrær

 

Pakking og forberedelser til morgendagens reise

Tykke ullsokker og varme gensere, nye vintersko og store skjerf, flere sett med klær brettes pent og pakkes ned i den store kofferten som skal bli med Julien og meg på ferie til Berlin og Dresden.

Både flybilletter, togbilletter og overnatting har blitt reservert og betalt for flere måneder siden, vi gleder oss mer og mer jo nærmere vi kommer le jour-J og tid for avreise. En nedtelling til julestemning, en etterlengtet vinterferie, bare én dag gjenstår før vi reiser ut på juleeventyr til et land kjent for å elske alt som har med jul å gjøre, pepperkaker og gløgg, nisser og nøtteknekkere og dekorerte grantrær, bare i Berlin finner man over seksti julemarkeder og jeg gleder meg til å besøke flere av disse.

Jeg ser frem til å drømme meg bort i en ambiance féerique, til å vandre fra marked til marked, noen av dem er store turistattraksjoner, jeg gleder meg til å varme hendene på en kopp kakao, på rødvinsgløgg, varm eplecider med kanel eller eggepunsj med muskat. Koselig vil det bli å titte i forskjellige boder, på håndlagde gaver, kanskje vil jeg kjøpe meg et par ulltøfler eller en varm koftejakke som kan bli med meg videre på reise til polske fjell og vinterlandskap i slutten av januar, til Zakopane hvor vi vil feire bursdagen til min kjære.

Julekuler

Uvant blir det å hente frem det varmeste tøyet som nå har ligget helt innerst i skapet i ett års tid, men nødvendig vil det være å pakke meg inn i dunjakke, tre på meg et par hansker, dra strikkelua over hodet, og surre mitt aller tykkeste skjerf rundt halsen når vi tross alt skal tilbringe flere timer utendørs i kjølig desembervær på de juledekorerte markedene i Berlin og Dresden. Rart blir det å fylle kofferten med gensere så tykke at jeg knapt får plass til noe annet, og ullsokker som ikke har sett dagens lys siden jeg ferierte i Norge i fjor vinter.

I morgen reiser min kjære og jeg, tre netter på hotell i Berlin før vi tar tog videre sørover til Dresden, en by jeg tidligere bare har fått et kjapt glimt av fra togvinduet en gang for lenge siden, da jeg var på togreise gjennom Tyskland sammen med min mor.

Til min store overraskelse fikk jeg ikke den reaksjonen jeg hadde forventet, da jeg først nevnte for henne at Julien og jeg har planer om å besøke Dresden. Som om det var et ferskt minne fra nyere tid, husker jeg den varme følelsen jeg satt med på toget den gangen, de store øynene som kikket ut vinduet på en vakker by som bare et øyeblikk senere ville forsvinne i det fjerne, denne følelsen var jeg til min store skuffelse alene om. Hvorfor akkurat Dresden, spurte hun skeptisk, hva er det som er verdt å finne på der, da?

Jeg gleder meg til å fotografere all den vakre arkitekturen, gamle slott, byens store palass og flotte katedral. Som med Berlin, gleder jeg meg til å besøke de lokale julemarkedene og smake lokale spesialiteter fra delstaten Sachsen.

Nisser

Mitt tredje besøk i Berlin vil forhåpentligvis bli min første hyggelige tur til byen, etter en første tur hvor jeg reiste med turbuss fra Norge som 10-åring sammen med mine foreldre, og kastet opp bananmilkshake (som jeg aldri har rørt siden) over hele bussen, og deretter en ny tur for fire år siden, hvor en heftig familiekrangel brøt ut og tårene rant uten stopp fra dag to til feriens ende. Jeg krysser fingrene for mindre dramatikk og sykdom, og håper på den fineste førjulsferien noensinne. Kjærlighet, god helse (som nå) og ekte julestemning er alt jeg ønsker meg for ferieturen vår.

Smil

På møte med dekoratør til bryllupet

Utenfor vinduet høres lyden av ulende vind og regndråper som treffer ruta. Vekkerklokka ringer på slaget åtte, altfor tidlig for slik en kjølig lørdagsmorgen, men et møte med potensiell dekoratør til bryllupet står på agendaen, halv elleve har vi avtalt, rundt en halvtimes tid vil det ta oss å komme frem til hennes atelier i Gratentour, en liten landsby på utkanten av Toulouse.

For å vise dekoratøren hva vi ønsker og hvilke egne elementer vi ønsker å kombinere med hennes idéer, har jeg på forhånd tatt bilde av egne innkjøpte dekorasjoner som jeg ønsker å inkludere i bryllupsseremonien som vil finne sted i hagen til Château du Croisillat. En hage som skal fylles med hvite stoler og flotte blomsterdekorasjoner. Selv har jeg kjøpt inn to trelykter som jeg ønsker å plassere på hver sin side av stiens ende, der hvor vigsler skal vie oss, trelykter og to par blomsterpotter i samme rustikke stil, store og små potter som skal fylles med friske blomster.

Blomsterpotter

I slottets hage står også et hvitt metallbur til disposisjon, en pyntegjenstand som kan flyttes på og dekoreres, et bur som skal plasseres ved seremoniens “alter” og dekkes med store mengder blomster og løv for å stå i stil med  det rustikke og det botaniske temaet for seremonien.

Metallbur

Dekoratøren byr oss på kaffe og leder oss til sitt atelier, i andre etasje av hennes private hjem. Vi forteller om oss, om hvorfor vi ønsker reiselyst som tema, i kombinasjon med det rustikke og naturlige, vi gir henne en grundig beskrivelse av hvordan vi har lyst til å dekorere både hagen og spisesalen, blomster i fargene gult og blått, for å hedre EU-flagget som så fint representerer landene som både hans og min familie kommer fra, han med far fra Frankrike og mor fra Tyskland, jeg med mor fra Polen, far fra Norge og stefar fra England.

Dekoratøren foreslår å dekorere alle bord med små globuser i vintage-beige (noe hun selv har til utstilling i atelieret), sammen med levende lys og blå-og gule blomsterbuketter, med bordkort formet som bagasjelapper eller lignende reiserekvisitter og menyer formet som reisepass.

Globus

Etter møtet drar vi direkte hjem til leiligheten for å tilbringe noen timer foran datamaskinen før vi drar ut for å nyte lørdagskvelden på tradisjonelt vis. Hjemme jobber vi med våre digitale bryllupsinvitasjoner som skal sendes ut til familie og venner i starten av januar, sannsynligvis skal vi også opprette en informativ liten hjemmeside for anledningen.

L'alimentation

Denne så altfor mørke og regnfulle lørdagskvelden tilbringer vi først på den stilige apérobaren L’alimentation, hvor vi spiser spekemat og drikker rosévin. En gjeng danske jenter sitter to bord unna vårt, jeg lytter til samtalen deres og skammer meg samtidig over at jeg aldri klarer å la være å spionere når jeg først legger merke til noe så sjeldent som andre skandinavere her i Toulouse.

Spekemat

Som vi jo også gjorde for rundt en måneds tid tilbake, spiser vi igjen middag på restauranten La P’tite Gouaille. Denne gang bestiller jeg foie gras til forrett, brandade de morue (grateng med skrei og potetstappe) til hovedrett og sammen med Julien deles en banoffee til dessert. Engelsk og spansk lydes fra omtrent alle bord, sannsynligheten er stor for at nettopp denne restauranten har fått plass i de større reiseguidene for Toulouse.

Foie gras måltid

Som forventet blir kveldens store tema en forlengelse av formiddagens møte og ettermiddagens hovedaktivitet. Aldri før har jeg sett Julien så engasjert som det han den siste tiden har vært i alt som omhandler bryllup, aldri før har jeg vært usikker på hvem som til slutt kommer til å felle flest tårer under bryllupsseremonien når den tid kommer.

Brandade fransk

Under regntung himmel vandrer vi hjemover, arm i arm, under min lille paraply med uglemotiv. Morgendagen vil bli en ny dag dedikert til dette overveldende prosjektet som et bryllup tross alt er.

Regnvær

Ferieplaner og høytider sammen med hans familie

Om nøyaktig en uke reiser min kjære og jeg på ferie til Tyskland, hvor ni dager med gløgg og pepperkaker står for tur. Kjærestetid og julemarkeder i urbane Berlin og sjarmerende Dresden, våre siste dager i hovedstaden skal vi i tillegg tilbringe sammen med Julien sine foreldre. Da Berlin tross alt er hjembyen til hans mor og byen hvor hans foreldre møttes for første gang, er det forståelig at de begge benytter enhver anledning til å reise dit for å gjenoppleve gamle minner.

Ni dager med julekos og handel, å dra på julemarked i Tyskland har for oss vært en årlig tradisjon de siste fire årene, en tradisjon som vi i fjor dessverre ikke kunne gjennomføre.

Vi gleder oss derfor ekstra mye til disse ni dagene hvor vi fra tidlig ettermiddag til kveldstid vil vandre fra bod til bod, godt pakket inn i varmt tøy, hansker på hendene og tykke skjerf rundt halsen.

Vinterklær

Jeg ser frem til å titte på fine juledekorasjoner og håndlagde gaveideer, drikke eggepunsj og spise pretzel og andre godsaker. Hvert eneste sekund skal vi nyte på maksimalt nivå. Starten på årets varmeste høytid og kaldeste årstid, månedens siste fredag blir en pangstart på denne stemningsfulle tiden som vil vare helt til nyttår og kanskje enda litt til.

Apropos nyttårsaften, uklart er det fortsatt hvor denne vil bli feiret, men vi vurderer å enten dra på cabaret på casinoet i Toulouse eller kjøre til Spania for å ringe inn det nye året over tapas og Rijoha på den spanske Middelhavskysten.

Trygg er jeg uansett på at vi vil få en hyggelig aften, om det så blir en liten Spaniatur eller cabaret på casino eller fem-retters middag på fin restaurant i sentrum av Toulouse eller som fjorårets feiring, en luksuriøs natt på slott i landlige omgivelser. I år skal vi som i forfjor, tilbringe kvelden sammen med foreldrene til Julien, den gang feiret vi det nye året i Barcelona med fyrverkeri og tapas, et av mine desidert fineste nyttårsminner.

Julaften skal vi også feire sammen med Julien sin familie. I snart fem år har han og jeg feiret høytiden sammen, annen hver jul i Norge, annen hver jul i Frankrike. Årets julefeiring vil finne sted hos hans tante og onkel i Paris, sammen med fetter og kusine, deres ektefeller og barn. Som vanlig vil jeg ikle meg enten rød eller grønn kjole på julaften, den franske julekvelden vil som vanlig starte med mingling, småprat og champagneglass i hånda, sannsynligvis vil tante Véronique servere ulike typer petits-fours før vi rundt en time senere vil sette oss ved bordet for å spise østers og foie gras og alle rettene som følger.

Juletider

Våre familier spør oss begge hva vi ønsker oss til jul, penger til å finansiere bryllupet, svarer vi da. Bortsett fra penger, spør enkelte, familiemedlemmer som ikke liker å gi penger i gave men foretrekker å gi oss presanger som kan pakkes opp foran de andre gjestene. En solid paraply, sier jeg. Et par nye tøfler. Billetter til en teaterforestilling ville også vært fint. Aller helst ønsker jeg meg flybilletter til Norge og to uker ekstra fri fra jobb, for å kunne besøke også min egen familie i nær fremtid, et ønske jeg dessverre ikke vil få oppfylt med det aller første, da billettprisene er skyhøye og reiserutene kompliserte.

Juletre

Vi møtes på nyåret, sier min mor hver gang jeg nevner at jeg savner henne. Når da, spør jeg utålmodig. Hun vet ikke, men lover at det ikke vil bli lenge til. I mellomtiden gjelder det å fokusere på alt som er fint, julemarkedene vi snart skal besøke i Tyskland, julefeiring i den franske hovedstaden, forhåpentligvis vil vi også få tatt oss tid til å spasere rundt i sentrum av Paris, besøke Le Bon Marché, Galeries Lafayette og Printemps for å se årets juleutstilling og ta heisen opp til takterrassen for å få et glimt av Eiffeltårnet, Sacré-Cœur og Notre-Dame.

Et fokus på juleaktiviteter og kvalitetstid sammen med min kommende svigerfamilie, før jula legges bort til fordel for nyttårsfeiring med musserende vin og god mat, og alt annet som vi fortsatt har til gode å finne ut av.

Blomsterskjerf

Italiensk brunsjbuffet, mimring og pastaprat

Jeg våkner til en fredelig søndagsmorgen, deilig er det å slappe av under den varme dundyna til klokka blir ti, før jeg tar meg en varm dusj og kler på meg dagens utvalgte antrekk, mitt sennepsgule fløyelsskjørt med ullstrømpebukser under, sammen med sort ullgenser og grå kåpe. Jeg pynter meg en smule, fordi vi i dag skal kose oss med kjærestebrunsj på italiensk restaurant.

Julien har lyst til å ta meg med ut på søndagsbrunsj på spisestedet Valentina i sentrum av Toulouse, en restaurant vi stadig spaserer forbi og lenge har hatt et ønske om å besøke. Samtidig har vi allerede to av byens beste pizzeriaer i nabolaget vårt, Pizza Félix og Pizzeria d’Alexis, som igjen betyr at andre pizzeriaer som oftest blir valgt bort til fordel for disse.

Det Valentina har som ikke Félix og Alexis har, er brunsjbuffet med ulike typer pizza, lasagne og et stort utvalg av antipasti i form av ulike oster, spekemat og marinerte grønnsaker. Dessertbordet, som byr på tiramisu, cornetti (croissanter med nutellafyll) og sjokolademousse, kan man også forsyne seg fra flere ganger om ønskelig.

Toulouse utsikt

En fin liten søndagstur, denne spaserturen inn til sentrum. Heldige er vi som kan nyte dette oppholdsværet med sine sju varmegrader og solskinn som titter frem mellom himmelens mange store skyer, en opptur etter gårsdagens kraftige regn og vind. En ung servitør møter oss der vi entrer restauranten, han spør om vi har reservert bord, vi bekrefter.

Julien fyller våre glass med appelsinjuice fra buffeten, en buffet som til min glede hverken er liten og stusselig eller stor og overveldende, men akkurat passe for meg og mine lyster.

Vi henter hver vår tallerken, store fat med blomstermotiv, disse fyller vi med antipasti. Et par ferske cherrytomater for en litt sunnere start på måltidet, sammen med rød paprika, squash og aubergine marinert i olivenolje og urter. Videre fyller jeg på med deilig ost og spekemat, deriblant italiensk salami, skinke med urter og kremet gorgonzola.

Antipasti tallerken

Videre er det pizzabuffeten som står for tur. Tynn italiensk pizza med ferske råvarer, jeg velger meg først et stykke vegetarisk med oliven, champignon og tomater med ruccolasalat på toppen, deretter et stykke med pikant salamipølse og sorte oliven, til slutt et siste stykke med spekeskinke og champignon. Fra fatet til Julien smaker jeg husets hjemmelagde lasagne, begge undrer vi hvorfor den smaker så annerledes enn lasagnen vi lager selv.

Pizza Valentina

Flere lag pastaplater stablet tett i tett, nesten som en millefeuille. En dyp og konsentrert tomatsaus, noe pikant i smaken, med bittesmå biter av oppmalt kjøtt så diskret at man knapt merker at lasagnen faktisk ikke er vegetarisk.

Vi prater om Italia, om italiensk mat og vin, om hvor mye pasta vi spiste da vi i fjor feiret bursdagen min i Roma, om hvor mye pizza vi kommer til å spise om vi en dag reiser til Napoli, pizzaens fødested. Mat, vi prater stadig om mat, han og jeg, mat og reiser, våre to lidenskaper i livet.

Tiramisu

Fra dessertbordet henter jeg meg en mild og god tiramisu og en altfor søt sjokolademousse, jeg drikker kaffe med melk og forteller Julien at sjokolademoussen jeg smakte på restauranten vi besøkte forrige helg kanskje er den beste jeg noen gang har smakt. Min beste tiramisu er også et minne jeg holder kjært, en søt opplevelse fra min lille tur til Pisa, alene reiste jeg til byen med det skjeve tårn. Som protagonisten i romanen Eat, Pray, Love, var Italia også for meg et avbrekk fra virkeligheten, en anledning til å spise pasta to ganger til dagen og drikke et par glass rødvin midt på dagen, alene på utekafé under solfylt himmel. Et av disse måltidene førte da også med seg mitt livs beste tiramisu til dessert.

Hvor har du lyst til å spise brunsj neste gang, spør jeg Julien.

Valentina

Vi fikk et festmåltid levert på døra (prøvesmaking til bryllupet)

Utstyrt med en paraply som sloss mot sterke vindkast, joggesko som balanserer langs fortauskanten med et mål om å unngå å tråkke i de store søledammene som blir større og større for hvert minutt som går, fredagen er endelig her og ingenting kan stoppe meg fra å smile så bredt som jeg gjør nå.

Julien har kjørt til Rouffiac-Tolosan for å hente all maten som skal prøvesmakes fra cateringleverandøren som vi helt siden bryllupsmessen har gledet oss til å få bli bedre kjent med. To store esker fulle av spennende godsaker som vil avgjøre om det blir Pascal eller Maxime (leverandøren vi møtte forrige uke) som får i oppdrag å kokkelere for våre venner og familie på Château du Croisillat i september neste år.

Kjøkkenbenken er totalt dekket med ulike typer fingermat, alt fra mini-ostebriks og vol-au-vent med krem av roquefort, til marinert kjøtt og kongereker, til grønnsaker marinert i olje med franske urter og begere med chèvrekrem-og soltørkede tomater, til ceviche med ananas, og røkelaks med dillkrem. Med notatbok og penn skal hver eneste smakebit bedømmes og forslag noteres, oppgaven tas så hardt på alvor at man skulle tro vi var en fagjury og kampen mot gull stod mellom Traiteur Maxime og Maison Roustit.

Cateringleverandør

Vi åpner ei flaske champagne, som i bryllupet ville blitt servert sammen med denne fingermaten vi nå skal smake. Vi starter vår store dégustation med de kalde smårettene, toast med rillette av gås, toast med foie gras, mousse av blomkål og gressløk, ceviche og røkelaks. Resten spiser Julien i dobbel dose, det vil si all sjømaten som jeg dessverre ikke tåler å spise. To begere med krabbe-og sitronkrem, to spyd med marinerte kongereker, enda flere kongereker og tartar av kamskjell.

Prøvesmaking

Videre smaker vi miniburgere og salte småkaker, to petits fours med bacon og-ostekrem, to med tomatfyll, mini-ostebriks med gruyère, filodeig med reker. Deretter smaker vi ulike små grillspyd som blant annet svinekjøtt i honningmarinade, spyd med steinbit og skinke, urtemarinerte spyd med squash og paprika, grillet biffkjøtt og baconsurrede svisker.

Miniburgere

Champagneflasken puttes i kjøleskapet, vi går videre til forrett og rødvin, en fin Pic Saint-Loup fra 2017. Forretten som Pascal fra Maison Roustit opprinnelig foreslo for bryllupet, var en carpaccio av kamskjell, noe vi straks gjorde ham obs på at bruden, altså jeg, ikke kan spise. Denne ble derfor byttet ut med carpaccio av biff, servert med pinjekjerner, balsamico, soltørkede tomater, parmesan og biter av rå blomkål. En fin forrett som lett kunne blitt forbedret om kjøttet var marinert i olivenolje og skivene tynnere.

Biffcarpaccio

Hovedretten som vi ønsker å servere i bryllupet, får vi også smake i kveld, dette i generøse porsjoner. Andefileten vil nok smake bedre når det er kokkene selv som tilbereder den, kontra amatører som Julien og jeg, der vi står på kjøkkenet og steker kjøttet på panne og deretter i ovnen uten noen profesjonell veiledning annen enn artikler og videoer på internett.

Andefilet

Kjøttet serveres sammen med en Perigourdine-saus som vi har varmet i vannbad, gratinerte poteter med trøffel (varmet i ovnen) og pannestekte grønnsaker oppvarmet i mikroovn. Den enorme mengden saus som vi har fordelt oss i mellom, vil nok bli tydelig mindre og presentasjonen langt penere i de profesjonelle sine hender. Smaken er uansett fabelaktig, selv om fileten kanskje er en smule overstekt.

Til dessert er det selve bryllupskaken som skal smakes, en uforventet overraskelse, et siste inntrykk av disse mange smaksopplevelsene som vi nå har vært gjennom.

Bryllupskake

Sukkerbrød med vaniljekrem og sjokolade, med biter av mørk sjokolade og marsipanlokk. Selv om jeg i utgangspunktet ikke er spesielt glad i marsipankaker og den slags, blir jeg positivt overrasket av denne fine sjokolade-og vaniljekombinasjonen.

Disken

Notater har vi tatt mange av i løpet av kvelden, spørsmål og konkrete ønsker har vi også skrevet ned. Etter en fredag som denne, føles det nødvendig med en bitteliten lørdagspause fra alt som omhandler bryllupsplanlegging og store mengder mat. Etter å ha handlet dagligvarer for resten av helgen, tar vi oss en liten tur ut på ølbaren La Bièrothèque i nabolaget Balma for å heller prate om Tyskland og julemarkedene vi om to uker skal besøke i Berlin og Dresden.

Utested